%gtm2%
Kosthold

Proteinstormakten Norge

Norsk jordbruk er i hovedsak produsent av husdyrprodukter dvs. proteiner og fett gjennom melk-, kjøtt- og eggproduksjon. Det gjør at norsk jordbruk i utgangspunktet dekker nesten hele den animalske delen av kostholdet på ca. 35 prosent gjennom egen produksjon.

Chr. Anton Smedshaug

Daglig leder AgriAnalyse og førsteamanuensis NMBU

Riktignok er det mindre volumer av kjøtt importert og svenskehandlet dvs. ca. sju til åtte prosent kjøttforbruket, mens rundt 15 prosent av melkeforbruket er importert som ost, yoghurt mm, samt grensehandel. Det siste har det jo ikke vært noe anslag på for melk, men viser seg nå å være høyere enn tidligere antatt. I praksis så er nok selvforsyning på animalske produkter likevel et par og tredve prosent.

Balansert kosthold

I dette inngår også fisk, som ligger på en til to prosent av energiinntaket årlig. Her er vi rimeligvis langt over 100 prosent dekket, da vi nok er det landet som har den høyeste fiskemengden pr. person i verden og sannsynligvis da den høyeste proteindekningen pr. person også. Det er ikke så verst. Og protein kan ikke kroppen lage selv, og er dermed helt avgjørende for et balansert kosthold.

Animalske matprodukter står for 35 prosent av energiinntaket.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Store kontraster

Kontrasten er stor til den vegetabilske delen av kostholdet. Det står for 65 prosent av energiinntaket, men her er norskandelen langt lavere, dvs. ca. 15 prosent. Det utgjøres av ti prosent fra korn og fem prosent fra grønt og potet. Grønt og potet utgjør 15 prosent totalt sett inkludert import. Kornforbruket er vanskelig å øke vesentlig, da vi stiller høye krav til matkornet, slik at det uansett blandes en del utenlandsk hvete i melet og kornavlingene har stor årlig variasjon, samt at vi importerer mye ferdige bakervarer- dvs. av de 30 prosent kornvarer utgjør av forbruket så utgjør norsk korn ti prosentpoeng. Videre utgjør sukker og oljer om nær 25 prosent av energiinntaket.

50 milliarder kroner

Så det er på husdyrproduktene at vi produserer den største delen av norsk energi i kostholdet. Og i verdi blir det store summer. Kjøtt- og eggindustrien har en verdi på drøye 50 mrd. kroner, mens meierisektoren utgjør rundt 27–28 mrd., totalt i underkant av 80 mrd. En sammenliknbar verdi utgjør tamfisken, dvs. i hovedsak laks i mær, med en eksportverdi på om lag 80 mrd. kroner. Lakseeventyret er jo en effekt av avlsarbeidet på Norges Landbrukshøgskole som ønsket et modelldyr for raskere forskning på husdyravl. Og slik sett ektefødt barn av norsk landbruk.

Målrettet satsing

Legger vi i tillegg til villfisken med eksportverdi på rundt 25 mrd., så kommer vi med tam- og villdyr opp i en produksjons- og eksportverdi på 190 mrd. kroner, hovedsakelig protein. Dette er på linje med hele prosessindustriens produksjonsverdi, da har vi med all kraftforedlende industri i regi av Hydro, Elkem, Borregaard mfl. Og det var til sammenlikning på nivå med de totale oljeinvesteringene i fjor (178 mrd.).

Til forskjell fra de øvrige sektorene er dette produkter som har en relativt stabil og langsiktig etterspørsel og det vil derfor være lurt å ha en langsiktig og målrettet satsing både på hav og land.

Mannskapsmangel

Foredling av både land- og havbaserte husdyr, samt villfisk møter samme utfordringer. I begge sektorer er det om å gjøre å få mest mulig kjøtt av beina, kuttet på best mulig måte for å optimalisere verdiskaping og videre bearbeiding. Det interessante her er at fiske- og kjøttprodukter har de samme kjennetegnene, de er meste verdt ferske og ubehandlet, men med stor variasjon mellom kvalitet og de ulike musklene. Begge sektorer preges av mannskapsmangel noe som neppe er et forbigående fenomen og verken slakterisektoren eller primærjordbruket kan over tid basere seg på billige hender fra land stadig lenger unna.