%gtm2%
Dataflyt

Digitalisering i landbruket – det nye gullet?

Norsk landbruk er en av de mest digitaliserte næringene i Norge og dermed også svært langt framme i verdensmålestokk. Landbruket generer store mengder data og bøndene kommuniserer i stor grad digitalt med leverandører, varemotakere og andre aktører tilknyttet næringen.

Bjørn Iversen er ny sjef i Landbrukets Dataflyt.

I februar i år ble Alexandra Bech Gjørv engasjert av regjeringen til å lede en ekspertgruppe som skal se på utfordringer og muligheter for deling av data i og fra næringslivet. På et møte med distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad i juni valgte Gjørv å trekke frem landbruket som både avansert bruker av digitale løsninger men også en næring som leder an når det gjelder nytenkning knyttet til anvendelser av data og kobling av data.

Lang historie

– Dette lover godt for norsk landbruk. I Norge har vi nemlig en lang historie i å dele kompetanse og samarbeide for å få til de beste løsningene. Mange organisasjoner er etablert som samvirkelag, mens andre har valgt andre samarbeidsformer. Uansett er intensjonen å virke sammen til beste for alle produsenter, eiere og kunder. Vi har dermed organisert oss i større enheter som spesialiserer seg innen våre fagfelt, enten det er kjøtt, melk, korn, grønnsaker, skogbruk eller et annet fagfelt, sier den nye sjefen i Landbrukets Dataflyt, Bjørn Iversen.

Restriktive

Han fastslår at alle fagfelt har kommet langt når det gjelder digitalisering og det skjer nærmest daglig nyvinninger som forenkler og forbedrer produksjon, samhandling eller kvalitet.

– I Landbrukets Dataflyt opplever vi imidlertid at et antall aktører begynner å bli restriktive med deling av data. Vi tenker da ikke på persondata, men generiske data som flere aktører har bruk for og som virksom-heter genererer eller mottar. Til tross for at vi som næring ligger langt fremme når det gjelder digitalisering, er vi fremdeles helt i startgropen for videre automatisering og forenkling. Likevel, uten at aktører vet helt hva de skal bruke dataene til, ser vi en økende tilbakeholdenhet i å dele data på kryss å tvers av selskaper og fagsektorer, samtidig som man etablerer interne digitaliseringsinitiativ som ofte mangler helhetlig tenkning og kompetanse, sier Iversen.

Engstelse

Når mange erfarer at de store vinnerne globalt er datadrevne selskaper, ofte kalt de «fem store tech-selskapene», oppstår det ifølge Iversen engstelse for å dele noe som muligens kan vise seg å være verdifullt.

– Hver for oss blir vi innen norsk landbruk små aktører i en global målestokk, men sammen kan vi faktisk utgjøre en stor forskjell. På samme måte som vi har samarbeidet og samkjørt oss landbruksfaglig, bør vi gjøre det samme innen datadeling og digitalisering. Med felles satsing og med samarbeid på tvers av alle fagområder, kan vi utnytte digitaliseringen av landbruket til å bli enda mer bærekraftig, gi enda bedre kvalitet og samtidig øke konkurransekraften ytterligere.

Samarbeid viktig

Hans mantra er dette: sammen må vi dele, diskutere og innovere.

– Vi i Landbrukets Dataflyt mener det både er mulig og realistisk at hele næringen går sammen for å utnytte den unike digitale kompetansen norsk landbruk har. Kanskje et slikt samarbeid, der alle jobber sammen, løfter landbruket til å bli den nye store eksportnæringen?