%gtm2%
Økologisk landbruk

Stor etterspørsel etter økologisk kjøtt i disse pandemi-tider

Da det unge ekteparet etablerte økologisk gårdsdrift på Mellom Fange Gård i Aremark for 11 år siden, var det knapt noen som trodde de ville lykkes. Nå er etterspørselen etter produktene fra gården voksende og i disse korona-tider har etterspørselen etter hjemtransport av kjøtt vært ekstra stor.

Per A. Sleipnes

Økologisk sau er ikke vanlig i Norge, men på Mellom Fange Gård i Aremark er det mange av disse.

Bladet Kjøtt & Eggprodusenten møter ekteparet Unn Stokkan Sandtorp og Nils Håkon Sandtorp i det åpne sauefjøset. Lammingen er full gang på gården og for Unn Stokkan Sandtorp går det nærmest døgnet rundt i disse dager. Rundt 300 lam skal i løpet av våren se dagens (og vårens) lys og det er hun som har hånd om denne delen av virksomheten på gården.

– Det er veldig hektisk her nå, men du verden så gøy det er når tingene fungerer og lammene kommer på løpende bånd. Det blir så som så med soving, men det går seg til. Det krever innsats, samarbeidsevne og ikke minst pågangsmot å drive økologisk gård anno 2020, sier Unn Stokkan Sandtorp som opprinnelig er fra Orkdal og som der vokste opp på melkebruk.

Mest Hereford

Nå er det imidlertid kjøtt det handler om, kjøtt fra økologiske sauer og økologisk storfe. Hovedproduksjonen på gården består av korn, gress, 150 vinterfôrede søyer og 45 ammekuer med full frem-fôring av kalver.

Sauene er av rasen Norsk Hvit og Norsk Spelsau. Storfedyra er i hovedsak Hereford. På gården er det i tillegg en liten besetning av Dexter-fe (minikyr). Dexter-oksene kastreres og fôres helt uten kraftfôr.

– Når dyrene kun spiser gress, viser forsøk at kjøttet får høyere omega 3-innhold og blir dermed et sunnere kjøtt. Kastreringen gjør at dyrene blir roligere, og kjøttet veldig mørt og saftig, understreker Nils Håkon Sandtorp.

Dette er ammekyrne på gården som ekteparet Unn Stokkan Sandtorp og Nils Håkon Sandtorp driver.

Til sammen 1200 mål

Mellom Fange Gård ligger kloss inntil Aremark-sjøen et par mil nord for Halden og ekteparet eier selv 500 mål. I tillegg leier de rundt 700 mål i nærområdet hvor det dyrkes korn og gress.

– Hvordan startet dette og hvilke perspektiver har dere for framtiden?

– Vi må 15 år tilbake i tid om du ønsker starten på vår historie her på gården. Unn og jeg ønsket å teste ut om dette var noe for oss og det startet med noen få sauer for barnas skyld i 2005. Fire år senere, i 2009, la vi om hele gården til økologisk drift. I tillegg til eng med gress til dyrene, så produserer vi økologisk korn på cirka 200 dekar. Noe av kornet benytter vi som økologisk kraftfôr til dyrene. Nå er det tilfredsstillende å kunne vise at det lar seg gjøre å drive en forholdsvis stor økologisk gård, sier Sandtorp.

Ikke kunstgjødsel

For han og kona er det svært viktig at det ikke benyttes sprøytemidler i det hele tatt på gården.

– I tillegg til at vi ikke bruker sprøytemidler, bruker vi heller ikke kunstgjødsel. Vi produserer også det meste av vårt eget kraftfôr. Dette er de viktigste forskjellene mellom en gård som er økologisk og en som ikke er det. Vi bruker jorda litt sånn som folk gjorde tidligere. Vi har korn et sted i et par år og gress og beitemark et annet sted, deretter bytter vi på det for at jorda ikke skal bli utarmet. På den måten trenger vi ikke kunstgjødsel, men klarer oss med vanlig gjødsel og kløver. Kløveren er selve basisen i økologisk drift, for den henter nitrogen fra lufta som tilføres jorda, forteller øko-bonden.

Planlegging viktig

– Hva skiller det å drive økologisk produksjon fra vanlig produksjon?

– Som økologisk bonde, er det viktig å planlegge godt og hele tiden være føre var. Det gjelder for så vidt uansett driftsform, men for oss finnes det ingen «quick fix» som f.eks. kunstgjødsel. Vi arbeider på naturens premisser. Ved å ha et variert husdyrhold, har vi gode muligheter for å utnytte alle gårdens ressurser. Husdyrproduksjonen er lagt opp slik at alle dyrene blir sendt på beite om sommeren. Dyrene er på forskjellige beiter rundt om i Aremark. Vi benytter mange husmannsplasser med dyrka mark som ikke lenger egner seg for dagens landbruksmaskiner. I tillegg benytter vi dyra til å holde oppe kulturlandskapet ned mot Haldenvassdraget, som går igjennom hele kommunen, forteller Unn Stokkan Sandtorp.

300 slike lam blir i disse dager født på gården i Aremark.

Lam til Jacobs

Familien, som for øvrig består av fire barn fra fire til sytten år, overtok gården etter Nils Håkon Sandstorps grandonkel tidlig på 2000-tallet.

Verdimessig står småfe og storfe for hver sin halvpart av omsetningen. Men det har vist seg at lammekjøttet er noe enklere å omsette i markedet enn storfekjøtt. Unntaket er storfekjøttet fra Dexter-rasen som er svært populært og som bl.a. selges via de såkalte Reko-ringene rundt om i Østfold. Lammekjøttet blir også omsatt i denne kanalen, men den velrenommerte dagligvarebutikken Jacobs i Oslo har til nå tatt imot mange lam. Særlig dielam har vært populært i denne dagligvarekanalen.

Vurderer foredling på gården

– Hva med produksjon/foredling på gården? Kan det bli aktuelt?

– Vi sysler med planer om det og er i god dialog med bl.a. Nofima og kjøttforedlingseksperten her, Tom Johannessen. Vi ser at verdiskapingen kan økes flere hakk om vi foredler selv og målet er å komme i gang med dette. Noe av det vi ser for oss å produsere, er spekepølser, pinnekjøtt og fenalår. Her må jeg skryte av Nofima og den hjelp og bistand de yter. Den skryten vet jeg mange andre, som har startet opp med foredling og lykkes med det, også stiller seg bak, sier Nils Henrik Sandtorp.

Kjus-skryt

Han skryter dessuten av Morten Kjus på Ås som skjærer og stykker alle slakt som kommer tilbake fra slakteriet.

– Riktig stykking og skjæring er svært viktig med tanke på godt salg. Det handler om å ha attraktive produkter, og her bidrar Morten Kjus med sin unike skjærekompetanse, fastslår Sandtorp som i tillegg til jobben på gården, også er daglig leder for en liten bedrift i Halden.

Avlsokser av Hereford-rasen, nyter halm på Mellom Fange Gård.