%gtm2%
Slakting 2019

Solid økning i privat slakteandel i fjor

De frittstående slakteriene her i landet opplevde i fjor en solid økning i markedsandelen, sammenlignet med Nortura-slakteriene. Særlig veksten i kyllingslaktingen til Den Stolte Hane (DSH) bidrar til denne økningen.

Per A. Sleipnes

Fatland Jæren er igjen det største enkeltselskapet i KLF.

Hele 18 prosent økte denne med i fjor og endte på drøyt 24 483 tonn. Tonnasjemessig plasserer det DSH på tredjeplass i statistikken over landets største slakteriaktører målt i volum.

37 prosent

På slakting totalt øker privat andelen med 1,4 prosentpoeng og markedsandelen er 37 prosent. Fjørfehar størst andel med 49,6 prosent og øker med 0,6 prosentpoeng.Firbeint er nå 31,5 prosent og øker med 1,1 prosentpoeng

– Markedsandelen er nesten oppe på det nivå den var i 2014, før Prima ble kjøpt av Nortura. Da var andelen på firbeint 32,9 prosent. I 2015 falt andelen pga. oppkjøpet til 28,8 prosent, forteller markeds- og administrasjonssjef i KLF, Endre Myhr.

2500 tonn økning

Slaktevolumet ved norske slakterier økte med beskjedne 2500 tonn i fjor, sammenlignet med året før. Det tilsvarer en økning på 0,7 prosent. Verdt å merke seg er at landets største slakteri i 2018, Nortura Rudshøgda, opplevde en reduksjon i volumet på nær 1800 tonn.

Dermed er dette slakteriet nå forbigått som landets største slakteri målt i tonnasje. Det er nemlig Nortura Hærland (fjørfeslakt) som topper slaktestikken om vi legger tonnasje til grunn.

Vel 354 000 tonn

Det ble i fjor slaktet til sammen vel 354 600 tonn firbeinte og tobeinte dyr her i landet. Denne tonnasjen inkluderer ikke momsfri retur til produsent og leieslakting. Private slakteriers andel av fjorårets slakting var på drøyt 126 000 tonn.

Kun Gol økte

Ser vi slakteandelen på firbeinte dyr er denne altså på 31,5 prosent for de private slakteriene.

Landbruksdirektoratets slaktestatistikk for 2019, viser at av Norturas slakterier for firbeinte dyr, var det kun anlegget på Gol som opplevde reell økning i slaktingen. Anlegget på Forus i Stavanger opplevde status quo, mens de øvrige hadde nedgang. Desidert størst nedgang hadde Nortura Steinkjer.

Jæren-økning

Fatland Jæren var det private enkeltslakteri som opplevde den største prosentvise økningen i slaktemengde i fjor. Økningen var på seks prosent, det vil si nær 1000 tonn. Totalt for landets største private kjøttkonsern, økte tonnasjen med 500 tonn i fjor.

– Årsaken til den gode veksten her på Jæren, er at flere bønder velger Fatland Jæren, og det er mange flinke medarbeidere og et godt produsenttilbud som skal ta æren for det!

Økningen var større enn forventet. Vi har startet 2020 med økning og jeg har god tro på videre vekst utover året, sier konsernsjef Terje Wester i Fatland-gruppen.

MNS økte i fjor

Ser vi på de øvrige KLF-slakteriene, hadde Furuseth en tilbakegang etter konstant oppgang de siste årene. I fjor var slaktingen ved Dal-slakteriet på 2017-nivå. Midt Norge Slakteri (MNS) i Levanger hadde en økning på 614 tonn og det tilsvarer en vekst i slaktingen på 7,5 prosent. For øvrig samme vekst som i 2018. De øvrige KLF-slakteriene hadde tilbakegang bortsett fra Slakthuset Eidsmo Dullum som kom ut i pluss på sine tre anlegg i Trøndelag.

Slakteutviklingen de seks siste årene.

Slakterier (rødt kjøtt)

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Nortura, Rudshøgda

33 200

34 972

34 112

33 298

31 971

28 057

Nortura Malvik

18 469

18 669

19 089

18 582

17 842

16 766

Nortura, Stavanger

18 281

18 233

19 000

19 780

20 120

19 527

Fatland Jæren

17 362

16 393

15 805

14 936

14 326

13 308

Nortura, Steinkjer

16 944

18 222

18 116

18 221

17 211

16 858

Nortura, Tønsberg

16 268

16 458

17 031

17 110

17 905

19 150

Furuseth AS

15 635

16 618

15 762

15 643

15 170

14 588

Fatland, Oslo

13 182

13 566

12 550

11 995

11 451

10 935

Nortura, Førde

11 907

12 446

12 248

11 890

11 496

11 028

Nortura, Bjerka

11 858

12 381

12 530

11 947

11 754

10 488

Fatland, Ølen

10 035

10 080

9 679

9 155

9 572

9 362

Nortura, Sandeid

9 858

10 637

10 169

10 274

10 262

9 052

Midt-Norge Slakteri,
Levanger

8 906

8 292

7 729

7 413

7 032

6 647

Prima Slakt

8 900

10 055

10 264

9 789

9 280

9 065

Nortura, Egersund

7 914

8 173

7 699

7 531

7 274

6 743

Nortura, Otta

5 671

5 994

5 072

5 342

5 040

4 733

Nortura, Gol

5 400

4 720

4 708

4 514

4 372

3 749

Nortura Bardufoss

4 913

5 140

4 834

5 117

Slaktehuset
Eidsmo-Dullum

3 207

3 129

3 040

2 733

2 638

2 647

Nordfjord Kjøtt Slakt

2 548

2 713

2 531

2 672

2 694

2 478

Horns Slakteri AS

2 152

2 422

2 312

2 298

2 343

2 442

Røros Slakteri

1 192

1 331

1 288

1 127

1 115

1 136

Jens Eide AS

1 012

1 025

1 029

810

823

749

Ole Ringdal AS

855

862

863

842

812

780

Nortura, Finnmark

760

818

856

846

768

740

Fjørfeslakterier

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Nortura Hærland

36 414

33 181

33 293

32 024

33 441

Den Stolte Hane

24 483

20 736

21 628

15 481

6 514

5 087

Norsk Kylling

18 816

19 101

16 010

17 850

14 392

20 398

Nortura Elverum

10 630

9 412

9 120

8 991

12 850

23 672

Nortura, Hå

6 768

7 483

7 869

10 424

12 861

16 388

Ytterøykylling

5 555

5 320

6 108

5 530

4 180

4 428

Gårdsand

954

897

863

995

1 207

1 123

Holte Gård

395

373

407

– Mangler gris og storfe

Med en nedgang i slaktingen på tonn, måtte Furuset se seg «slått» av Fatland Jæren som landets største private slakteri.

– Vi har hatt nedgang i alle dyreslag av flere årsaker. For storfe/småfe bidro tørken i 2018 til økt slakting pga. fôrmangel. Når det gjelder gris, regulerte vi ned smågrisproduksjonen i 2018 ved å innføre trekk for dem som økte smågrisproduksjonen i forhold til 2017. I 2019 konverterte vi noen smågrisprodusenter over til kombi. Summen av dette reduserte tilførselen av gris med ca. 10 000.

Akkurat nå mangler vi mye gris/storfe og jobber med å øke tilførselen, sier daglig leder Harald Furuseth (bildet).

Han peker på at mangel på storfe forsterkes av det han betegner som en håpløs prisløype og som gjør at produsentene venter med å levere til prisen er på topp i april. Det gir et stort underskudd av storfekjøtt, dårlig utnyttelse av kapasitet og ikke minst misfornøyde kunder og forbrukere.

– Det meste av storfekjøttet går til kjøttdeig og karbonadedeig som spises jevnt hele året, så det er helt uforståelig at ikke engrosprisen på storfe kan være flat gjennom året. I tillegg blir det vanskelig for produsentene å planlegge produksjonen når de må ta høyde for telledatoer og prisløyper, istedenfor å levere når dyret er slaktemodent. Dette er gammeldags planøkonomi som har gått ut på dato for mange år siden, fastslår Furuseth.