%gtm2%
Jus på tampen

Arv er gjenstand for mange mange konflikter – også i landbruket

Mauritz Aarskog

Advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma

Det sies at når Vår Herre kaller sine hjem til seg, kommer fanden med arvingene.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Arveretten er et av de rettsområdene som svært mange berøres av i løpet av livet, både som arving og som fremtidig arvelater. Arv er til tider grobunn til opprivende konflikter innad i familier, og i dagens samfunn kan arvespørsmål bli enda mer tilspisset som følge av mer kompliserte familiestrukturer og økende formuer i den alminnelige befolkningen.

I advokatbransjen erfarer vi at det er spesielle situasjoner som går igjen i konflikter om arv. Det kan være udelelige gjenstander: Hvem skal få mors bunad? Hva med familiehytta som alle har et sterkt forhold til? Videre kan det komme krav om at en arving skal få sin arv avkortet fordi han eller hun har fått større gaver eller overføringer før arven skal fordeles. Dette kan bli møtt med motargumenter om at den aktuelle arvingen har ytt stor bistand til sine eldre foreldre og kun mottok kompensasjon for arbeidet. På toppen av dette kan det hende at gamlemor eller far satt i uskifte. Hadde de da lov til å gi slike gaver?

Andre situasjoner som kan medføre uventede konsekvenser er der noen dør uventet i ung alder. Personen var kanskje samboer og som følge av sin unge alder hadde han eller hun fortsatt en del gjeld på hus, bil og kanskje til lånekassen slik at det er begrensede midler til fordeling. Hva skjer da med gjenlevende og deres fellesbolig?

Den 14. juni i 2019 ble en ny lov om arv- og dødsboskifte kunngjort. Loven har ikke trådt i kraft, men med tanke på at en ny lov er ventet er det flere ting alle bør ta stilling til for å sikre forutsigbarhet, trygghet og et lavt konfliktnivå i fremtiden.

  1. Dersom du ikke har felles barn med din samboer har du ikke krav på arv etter loven. Dette kan få store økonomiske konsekvenser dersom dere f.eks. eier en bolig sammen som du ikke har råd til å ta over alene. Selv om du har barn med arvelater er arveretten begrenset til fire ganger folketrygdens grunnbeløp som i dag utgjør i underkant av kr 400 000.

  2. Dersom du og din ektefelle har både egne barn og felles barn er det viktig å huske på at gjenlevende ektefelle trenger samtykke fra sine bonusbarn til å sitte i uskifte. Dersom bonusbarna ikke gir samtykke til uskifte kan gjenlevende ektefelle risikere, i likhet med samboereksemplet overfor, å måtte selge og flytte ut fra fellesbolig dersom hun eller han ikke har råd til å betale ut arvingene.

  3. Pliktdelsarven har lang tradisjon i norsk arverett. I dag er det slik at barna har krav på å arve to tredjedeler av avdødes formue, men slik at arveretten kan begrenses til kr 1 000 000 til hvert barn. I den nye arveloven økes pliktdelsarven slik at barnas arv kun kan begrenses til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. I dag utgjør dette ca. kr 1 500 000. Når oppjusteringen av pliktdelsarven trer i kraft, vil det påvirke mange arvelatere sin mulighet til å testamentere arv til f.eks. samboer.

Mange tror at dersom de oppretter særeie ved ektepakt er særeiet ikke omfattes av ektefellens arverett. Dette medfører ikke riktighet. Ektefeller har rett til å arve en fjerdedel av arvelaters samlede formue, og det inkluderer særeie.

Valgmulighetene er mange: Ektepakt, testament, samtykkeerklæringer, livslange bruksrettigheter, skriftlige avtaler, fremtidsfullmakter, uskifte og forskudd på arv. Jeg oppfordrer deg til å tenke over om du har eiendeler som du vet det kan bli konflikt om ved en senere arvefordeling, om du har løse muntlige avtaler, om du har sikret arv til de som står deg nærmest og om du selv står i en sårbar posisjon dersom en du er avhengig av skulle gå bort. Ta kontroll og ansvar slik at du har en plan på plass som står seg over tid og overfor lovens krav. Dersom du har behov for råd, ta kontakt med en advokat som kan veilede deg frem til ønsket mål.