%gtm2%
Produsent

– Tiden inne for å tenke norsk

Koronakrisen viser hvor viktig det er å produsere mat i Norge. – Vi får håpe det kommer noe positivt ut av dette for norske bønder, sier Jørgen Helset.

Georg Mathisen

Melkeproduksjonen er hovedinntektskilden til Jørgen Helset.

Alle foto: Privat

Han driver med melkeproduksjon og sau på Hellesylt. Her forteller han om en korona-hverdag som ligner på våren 2020 hos mange andre norske kjøtt- og melkeprodusenter: Ikke så stor forskjell for ham selv – både arbeidshverdag og hygiene er omtrent som den pleier – men i tillegg familien på hjemmekontor og hjemmeskole.

Kortkjørt mat

– Jeg driver i hovedsak melkeproduksjon. Jeg bygde nytt fjøs med robot i 2012. Så har vi 40 vinterfôrede sauer. Oksekalvene selger vi, så vi har ikke annen kjøttproduksjon enn sauene og utrangeringen, sier han.

Til det bruker han det lokale slakteriet. Ole Ringdal ligger fem minutter unna gården. – Da er det ikke mye å lure på. Faren min gjorde også det. Det er folk i bygda som leverer til Nortura, men jeg ser ikke hensikten med å kjøre til Førde med dyrene når vi kan kjøre dem til Ole Ringdal. Det er viktig å bidra til det lokale næringslivet, sier Jørgen Helset.

Jørgen Helset driver i hovedsak melkeproduksjon og kyrne beiter i den vakre naturen på Sunnmøre. Sunnylvsbygda omtales som Sunnmøres største sammenhengende, oppdyrkede flate.

Verdensarv-beite

Sauene hans beiter stort sett på mellom 700 og 1000 meter om sommeren, inn mot Geirangerfjorden og verdensarvområdet. – Og så har vi noen få som går oppi fjellsiden ovenfor gården. De er ikke oppe på høyfjellet, men tråkker oppunder så høyt de kommer, sier han.

Kjøttet fra sauene hans merkes ikke med at den kommer fra dyr som har beitet i verdensarvområdet. – Det kunne jeg faktisk ha gjort, i og med at jeg slipper dyrene der og har tilgang til det. Jeg får verdensarvtilskudd på dyrene mine, sier han.

– Vi går opp på setra vår med dem, og der styrer de seg selv. Det har fungert bra i alle år. Vi går med dem fra gården, delvis litt på hovedveien, og går et par timer før vi slipper dem en halvtime før vi kommer til setra. Om høsten finner de fleste veien ned til gården igjen selv, forteller Helset.

Sauene beiter opp mot verdensarv-området ved Geirangerfjorden og går selv opp til og ned fra fjellet.

Håper på norsk effekt

Nå utgjør melk hoveddelen av inntekten.

– Jeg pleier å si at sauene har jeg mest for å ha noe å plages med. Det er veldig trivelig med sauer, og vi har drevet med det i alle år. Men det er ikke den helt store økonomien i det sånn som det har vært den siste tiden, sier han.

Akkurat på det området håper han at koronaviruset kommer til å ha litt langtidsvirkninger:

– Vi får håpe nå med denne krisen som viruset har ført til, at kanskje folk – og ikke minst politikerne – får opp øynene for den norske matproduksjonen og selvforsyningsgraden. Det kommer an på hvor langvarig den blir og hvor lett det blir å importere det vi trenger. Det kan hende landene må begynne å tenke litt på seg selv, og det gjør de jo når det er krise, konstaterer Jørgen Helset.

Utmarksutnyttelse

Derfor er han også mer opptatt av at maten er norsk enn å merke den med at dyrene har beitet i verdensarvområdet.

– Kjøttet vi produserer, er god utnyttelse av utmarksbeite. Det er jo bra sammenlignet med å drive og importere. Det er viktig at vi spiser norsk, sier Helset.

– I disse miljøtider opptar det folk mer og mer at de skal vite hva de spiser. Lokal mat og lokalt næringsliv er veldig viktig, sier han.

Jørgen Helset håper at selvforsyningsgrad og norsk mat får litt mer oppmerksomhet etter korona-krisen.