%gtm2%
REDAKTØRENS SPALTE

Antibiotikaresistens kan reduseres via friskere husdyr

Per A. Sleipnes

I forbindelse med korona-pandemien, har det vært mye oppmerksomhet rundt antibiotikaresistens. I denne utgaven av Kjøtt- og Eggprodusenten har vi bl.a. intervjuet en ekspert på området og fått hans perspektiver på dette fenomenet, særlig med basis i forholdene i europeiske land som Italia og Spania.

Norsk landbruk har i flere tiår valgt en hel annen strategi enn den vi ser internasjonalt. I mange land blir antibiotika fortsatt benyttet forebyggende med tanke på dyresykdommer. Det har hatt og har fortsatt en høy pris. Forfatter av boken Krigen mot bakteriene, Erik Martiniussen, som vi intervjuer inne i bladet, hevder nemlig at en dødelig miks av resistente bakterier og koronavirus kan være årsaken til de høye dødstallene i land som Spania og Italia.

– Norsk landbruk har i flere tiår valgt en hel annen strategi enn den vi ser internasjonalt.

Bortsett fra de nordiske landene, er det på verdensbasis vanlig å gi antibiotika til friske husdyr. Faktisk går så mye som 80 prosent av verdens forbruk av antibiotika til friske dyr. Kun 20 prosent brukes på syke dyr og mennesker. Dette er et ekstremt og farefullt sløseri med antibiotika, et sløseri som bidrar sterkt til utviklingen av resistente bakterier.

Norsk husdyrnæring har i mange år advart mot denne utviklingen og i Norge har den vært motsatt. Antibiotikabruken er redusert med 25 prosent de siste 20 årene. Ingen europeiske land bruker så lite antibiotika til husdyr som Norge. Tidlig på 1980-tallet innførte næringen forbud mot fôrantibiotika. Samtidig startet et systematisk arbeid med forebyggende helsearbeid og å sanere bort sykdommer hos norske griser. Dette er viktig i kampen mot bakteriene.

Kampen for å redusere bruken av antibiotika i Norge må videreføres. I Norge har vi satset på langsiktig og bærekraftig avl. Resultatet er dyr som kombinerer høy ytelse med god helse. Dyr som er avlet frem for å ha god helse blir i mindre grad syke og behovet for antibiotika reduseres. Verden har oppdaget de friske norske grisene: De siste årene har vi eksportert norsk svinegenetikk som nå er representert i over hundre millioner griser i verden.

Det viktigste norsk svinenæring kan bidra med i den globale kampen mot bakteriene, er friske husdyr. Bonden har stått alene i kampen mot bakteriene altfor lenge. Forskerne har lenge advart mot utviklingen og løsningen ligger i et mer bærekraftig landbruk, som ligner mer på det norske. Dette må utvikles videre.