egenannonse
03/3/2020

Fatland og Jæder vil avløse Nortura på Otta

– Nå må vi jobbe effektivt og godt. Tidsaspektet er svært viktig i den prosess vi er inne i nå. Jeg tror mye vil være avklart før påske.

Per A. Sleipnes

Noralv Espeland, Terje Jonny Sveen og Terje Wester foran selveste Prillarguri, selve monumentet over Ottas evne til overlevelse.

Det sier konsernsjef Terje Wester i Fatland etter at han, sammen med Axel Dønnum Jensen fra Fatland Oslo og Noralf Espeland fra Jæder, besøkte Otta nylig. Her ble de tatt med ut til ett av flere aktuelle områder for nytt slakteri på Otta.

Knapphet på tid

Gudbrandsdal Slakteri blir i så fall navnet på det nye slakteriet, og vi snakker om et utstrakt samarbeid mellom de to private aktørene og produsenter i Gudbrandsdalen. Disse produsentene har etablert en arbeidsgruppe og det er denne gruppa Fatland og Jæder nå forholder seg til. Ifølge Wester er det viktig å konkludere så raskt som mulig, ettersom tidsaspektet blir svært viktig. For hver uke som går, er det nemlig grunn til å tro at engasjementet blant bønder i regionen blir svekket.

Optimist

– Arbeidsgruppa som taler bøndenes sak på Otta, har gjort en fabelaktig jobb og vi har en svært god dialog. Det er flinke folk som har et brennende engasjement for å beholde et slakteri i regionen. Slik sett har vi alle forutsetninger for å lykkes med dette prosjektet. Men det er mange brikker som må på plass og i løpet av de kommende ukene vil mye være avklart. Jeg er i hvert fall ikke mindre optimist etter møtet her på Otta med arbeidsgruppa, fastslår Wester.

500 produsenter er med

Han deler optimismen med leder for arbeidsgruppa, kjøttfeprodusent Terje Jonny Sveen. Sveen har satt 1. mars som deadline og er sikker på at de skal ha en avklaring innen den tid.

– Nå er vi inne i en prosess der det er viktig å framskaffe mest mulig konkrete tall. Vår oppgave er dessuten å få Gudbrandsdals-produsenter til å ha trua på dette. I øyeblikket viser en spørreundersøkelse at halvparten av de rundt 1000 produsentene regionen er med. En stor gruppe sitter fortsatt på gjerdet, mens kun 10–12 har sagt blankt nei til nytt slakteri i samarbeid med private aktører, sier Sveen.

– Fatale følger

Han peker på viktigheten av å tenke utenfor sin egen private sfære.

– Bønder er det egentlig ikke mest synd på. De er sikret at dyrene blir hentet. Verre er det med de slakteriansatte. Når så mange mister jobben, får det fatale følger for hele Otta-samfunnet. Ja, for hele nordre del av Gudbrandsdalen. Hvis en slik bedrift hadde blitt lagt ned i Oslo-regionen, ville det berørt mellom 8000 og 9000 ansatte. Det sier litt om omfanget her, sier Terje Jonny Sveen.

Drøyt 200 millioner kroner

Både han og Terje Wester antyder at prislappen på et nytt slakteri vil ligge på drøyt 200 millioner kroner. Eierfordelingen mellom bøndene og Fatland/Jæder en foreløpig ikke avklart. Det som er sikkert er at slakteriet både må slakte storfe og småfe. I dag snakker vi om rundt 20 000 storfe i Gudbrandsdalen og om tre fjerdedeler av dette storfeet kanaliseres til et nytt Gudbrandsdal Slakteri, vil det trolig være tilstrekkelig for å drive lønnsomt. Poenget er å bygge et slakteri som er så lite at det framstår som fleksibelt, men så stort at det blir effektivt.

Befaring på ny slakteritomt på Otta, var det første på agendaen da Fatland og Jæder kom på arbeidsmøte på Otta nylig. Regionrådsleder Bjarne Eiolf Holø (t.h.), Bjarne Christensen fra konsulentfirmaet NIRAS, konsernsjef i Fatland, Terje Wester og Axel Dønnum-Jensen.

Opparbeidet tomt

Det er to tomter utenfor Otta sentrum som det er aktuelt å bygge nytt slakteri på. Den ene, som ble vist fram nylig, er på 14 dekar. Det er mer areal enn det Nortura på Otta har i dag. Konsulentfirmaet NIRAS skal tegne det nye slakteriet. De var også med på befaringen med to ansatte fra Danmark.

Tomta er allerede opparbeidet og det er derfor bare å sette i gang. Både Terje Wester og Noralv Espeland er forsiktige med å antyde hvor mye penger de vil gå inn med på Otta. Espeland tror det blir «en god del» siden andrehåndsverdien på et slikt bygg er liten i dette området. Bankene vil nok kreve det, mener han. Men mye avhenger av hvor stor lokal deltakelse det er mulig å få.

Lokal styring

Ingen av dem kan regne med å få eiermajoritet. Det er et krav fra arbeidsgruppa at dette skal være et lokalt eid slakteri med lokal styring. Samvirkeprinsipper skal ligge i bunnen.

– Hvordan vil dere samarbeide?

– Det skal vi nok bli enige om. Vi har stor kompetanse på slakting og skjæring og alt opp mot bonden. Jæder er store på foredling og bruk av særlig storfekjøtt opp mot storhusholdning. I første omgang tenker vi slakting og skjæring på Otta. Foredlingsbiten tar mer tid å bygge opp, sier Terje Wester til slutt.

Tommelen opp fra Sel kommune

Ordfører Eldri Siem i Sel kommune tror et nytt Gudbrandsdal Slakteri er realistisk og kommunen vil gi sitt bidrag i form av tomt.

Ordfører Eldri Siem i Sel kommune

– Basert på den siste tids arbeid/møter og informasjon, har jeg nå tro på at det skal kunne la seg gjøre å etablere Gudbrandsdal Slakteri. NIRAS ved Bjarne Christensen med flere danske planleggere er nå i gang med å tegne og kostnadsberegne et nytt slakteri. Dette arbeidet skal være ferdig medio februar, og etter den tid vil mye være klarlagt, sier Siem.

– Hvordan vil Sel kommune bistå i forbindelse med etableringen? Økonomisk støtte?

– Kommunen har ei rolle med å tilrettelegge, samt å arbeide med avklaring av tomt for nytt Gudbrandsdal Slakteri. I tillegg er næringssjef og ordfører med i arbeidsgruppa for nytt slakteri. Når det gjelder økonomi er det ikke tenkt noe kommunalt/regionalt eierskap i selve slakterianlegget.

– Hva betyr det for kommunen å opprettholde slakteriaktiviteten ?

– For kommunen og for hele regionen, er det viktig å ivareta og sikre de om lag 70 kompetanse-arbeidsplassene vi har på slakting og skjæring. I tillegg blir det jobbet for å få til foredling av kjøtt/lokalmatsatsing. Målet er at dette skal bli en del av ei større matsatsing i Gudbrandsdalen. Vi har mye storfe og sau i området, og målet er å få til ei regional, bærekraftig verdiskaping. Et slakteri utgjør også et fagmiljø/samlingspunkt for landbruksnæringa, noe som kan styrke rekrutteringa til næringa.

– Hvordan vil du karakterisere Norturas handlemåte i denne saken?

– Det har jeg ingen kommentar til.