egenannonse
05/12/2019

Kort om privat vei med flere brukere

Privat vei er vei som ikke driftes og vedlikeholdes over et offentlig budsjett. Slike veier reiser mange spørsmål og er ofte et tema i saker som havner hos advokater. Det gjelder særlig når veien brukes av flere. I slike saker oppstår det blant annet spørsmål om vedlikehold, opprusting og kostnadsfordeling.

Mauritz Aarskog

Advokat og partner i Østby Aarskog advokatfirma

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Plikt til vedlikehold er de fleste brukere av privat vei innforstått med, men kostnadsfordelingen gir ofte grunnlag for uenigheter. Det samme gjelder ved opprusting av veien.

Formell struktur

I tillegg er det ofte slik at brukerne av privat vei ofte ikke har tatt seg bryderiet med å etablere en formell struktur og at de involverte over tid mister oversikten over hva som eventuelt har blitt avtalt mellom brukerne av den private veien. Slike situasjoner medfører ofte uenigheter mellom brukerne av veien og behov for juridisk bistand.

Minimumsstandard

Vegloven kapittel 7 har regler om privat vei:

En sentral bestemmelse er §  54 der det framgår at når privat vei blir brukt som felles adkomst for flere eiendommer, så plikter hver bruker å holde veien i «forsvarlig og brukande stand». Dette gir uttrykk for en minimumsstandard som skal sikre at veien er farbar, at den er trafikksikker og at den oppfyller grunnleggende krav som fastsettes av offentlige myndigheter.

Forholdsmessig

Den enkeltes andel av vedlikeholdskostnadene skal være forholdsmessig med den enkeltes bruk av veien. Det er vanlig å ta utgangspunkt i strekningen av veien som den enkelte bruker. Imidlertid skal det brukes et skjønn der man også ser hen til nyttebetraktninger og hva slags bruk av veien den enkelte bruker utsetter veien for. Det foreligger omfattende rettspraksis om spørsmålet der løsningene ofte kan være basert på lokale forhold og særegenheter i de konkrete sakene. I tillegg kan det være aktuelt å benytte forskjellige fordelingsnormer for ulike typer kostnader. En fordeling kan gjelde for sommervedlikehold, mens en annen fordeling kan gjelde for vintervedlikehold.

Flertallsbeslutninger

En annen bestemmelse er §  55 der det framgår at de som bruker privat vei som felles adkomst, dvs. som har plikter etter lovens §  54, utgjør et veilag. Veilaget skal møtes en gang i året eller når det er nødvendig. Årsmøtet er det øverste vedtakskompetente organet i veilaget og treffer avgjørelser ved flertallsbeslutninger. Utgangspunktet er at hver deltaker i veilaget har en stemme, men dersom noen i veilaget blir tillagt større plikter enn andre skal deres stemmerett økes tilsvarende. I slike veilag kan det være aktuelt å treffe vedtak om å ta opp lån, forsøke å etablere bom og eventuelt kreve inn bompenger mm.

Lokal jordskifterett

Dersom den enkelte bruker av veien ikke oppfyller sine forpliktelser kan det også være aktuelt å treffe vedtak om at arbeid skal utføres for brukerens regning. Det kan derfor oppstå tvister innad i veilaget. I tillegg kan det oppstå tvister utad, for eksempel med naboer som blir berørt av veien. Mange slike tvister kan løses med veiledning og bruk av advokat som gir råd og bistår i forhandlinger. Tvister som ikke lar seg løse slik behandles deretter mest naturlig av lokal jordskifterett.

Veilaget kan velge et styre som skal stå for den daglige driften. Det kan være særlig aktuelt dersom det er mange brukere av veien og det er behov for en del oppfølgning. Veilaget kan også etablere vedtekter.