egenannonse
14/2/2018

Frittgående gris rekrutterer unge bønder

STJØRDAL Andreas Raaen (16) og vennene i Stjørdal fant på at de kunne avle opp gris utendørs som sommerjobb. Nå vurderer de yrkesvalg og utvidelse.

Bjørn Lønnum Andreassen

frilanser

Kjøttproduksjon kan lettere bli yrke etter sommermoro med oppaling av egne griser, tror (F.V.) Andreas Raaen, Ivar Hjellnes og Ola Korstad. Foto: Bjørn Lønnum Andreassen

– Vi har sett på flere ting å holde på med men fant ut det gikk an å holde på med gris. Vi tar godt vare på dyrene. Ideen fikk vi på skolen eller var det på skolebussen i vår. Kjøttet blir til eget bruk i første runde. Kanskje kan vi øke produksjonen om vi finner en måte å få prisene vi trenger for at dette skal gå rundt. Vi var ellers spente på hvordan grisene skulle takle strømgjerdet, forteller Andreas stolt.

Planmessig

Ungdommene har fått litt hjelp til å lage fôringsplan. Den har de hatt god nytte av.

– Vi har fulgt planen til punkt og prikke og vi ser hvordan grisene vokser over tid. Det synes vi er artig. Vi tror de vil veie 120 kilo ved slakting, forklarer Andreas.

Ivar Hjellnes (15) forteller at de diskuterer mye om landbruk og valg av yrke, særlig etter at de startet med gris.

– Vi er aktive med gris, og hjelper naboer med gårdsarbeid. Grisene løper en god del og er spreke. De sover ute hvis det er oppholdsvær, eller inne i skuret om det regner, sier han fornøyd.

Ferdig gjødslet svart jord uten levende røtter og grønt. Gutta i Hegra har lattermildt vurdert å leie bort gris til opparbeidelse av hager. Foto: Bjørn Lønnum Andreassen

Flere griselabber

Ola Korstad (15) fastslår at diskusjonen ofte handler mye om maskiner.

– Jeg håper vi kan utvide med mer gris, for jeg gjerne vil har flere griselabber å spise, sier han og tar med at det er favoritt-snacks. Han forklarer at de lærer en del av å behandle dyra bra, og at han tror grisens utegang gir bedre kjøtt.

– Ellers har jeg også tatt kurs for å bli avløser, sier han og legger til at han holder på med veterantraktorer i tillegg.

De har samlet gamle wienerbrød, potetgull og brød fra lokale butikker.

Ellers går det i kraftfôr, før kjøttet skal gå til eget bruk, samt til slekt og venner.

Hagearbeidere?

Guttene har ledd godt av vesenet til grisene. Det er artig å se hvor flinke grisene er til å svartlegge beiteområdet. All vegetasjon er helt vekk, stikk motsatt av hvordan det er rett utenfor gjerdet.

– Grisene er nysgjerrige. Og de bærer rundt på pinner nesten som hunder. De har gravd og gnafset vekk alt som vokser, beretter Andreas stadig humrende over erfaringene vennene har gjort seg denne sommeren.

Samtalen går lattermildt om hvor vidt de kunne leid ut gris til opparbeiding av hage. Fresing, rydding og gjødsling i ett.

Neste sommer kan det bli mer av det samme, snakker de livlig om. Eller flere griser enn i år, eller kanskje det blir kjærester i stedet, sier en mens de ler.

Støttespiller

Far og støttespiller på gården Råen Østre i Hegra er Gunnar Raaen.

Samdrift med kjøttfe og leveranser til Slaktehuset Eidsmo Dullum er det daglige.

– Tenåringene lærer av å få prøve seg. De forskutterer en innsats og får noe ut. De har fått litt hjelp med planlegging, bygging av skuret og til strømgjerdet. Grisen vokser jo fort noe ungdommene liker å se.

Sommerjobben gir kunnskap om ansvar, sier han fornøyd om de tre røkterne.