egenannonse
14/2/2018

10 vanlige feil og misforståelser om kjøtt

I samfunnsdebatten ser vi stadig påstander, tall og meninger om kjøtt som er grove forenklinger, misvisende eller direkte feil. Animalia og MatPrat har gått igjennom ti gjengangere av påstander om kjøtt for å rydde opp i feil og misforståelser.

Christian Lund

Animalia

Illustrasjon: Colourbox

Når kjøtt diskuteres i lys av bærekraft, forbruk og ernæring, brukes for eksempel norske og internasjonale tall om hverandre. Kildene som Animalia og MatPrat legger til grunn i denne «oppklaringen» er blant andre SSB, NIBIO, FAO, FN og Helsedirektoratet.

1 Vi har et høyt kjøttforbruk i Norge!

Den siste studien med sammenlignbare tall (FAO, 2013) viser at det norske kjøttforbruket er lavere enn det svenske, danske, tyske, franske, finske og engelske. Nordmenn brukte i snitt totalt 69,69 kilo rødt og hvitt kjøtt regnet i engrosvekt (inkl. bein mm) i 2013, mens svenskene lå ti kilo over oss, med 79,63 kilo.

2 Kjøttforbruket har økt mye de senere årene!

NIBIO har beregnet det reelle kjøttforbruket (hva vi faktisk spiser) på oppdrag fra Animalia. Tallenes klare tale er at det reelle forbruket i 2016 var 54,0 kilo i gjennomsnitt mot 53,7 året før. Går vi tilbake til 2008 spiste nordmenn 52,4 kilo. Økningen de siste åtte årene har altså vært på tre prosent, og forbruket av rødt kjøtt er 700 gram lavere i 2016 enn det var åtte år tidligere.

3 Helsedirektoratet mener vi skal spise mindre kjøtt!

Kjøtt er viktig kilde til flere næringsstoffer. Rådet fra Helsedirektoratet er å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. I bakgrunnsrapporten for kostrådene uttales det at anbefalingen ikke er at kjøttinntaket skal være lavest mulig. Å spise rødt kjøtt i tråd med maksanbefalingen vil bidra til sunt, næringsriktig og variert kosthold, og god helse. Det er altså ikke riktig at rådet fra myndighetene er å spise mindre kjøtt (Nasjonalt råd for ernæring, 2011). Gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt ligger så vidt over maksanbefalingen: kun 10 g daglig. Litt over halvparten av menn spiser mer, mens de fleste kvinner spiser i tråd med eller lavere enn maksanbefalingen (Helsedirektoratet, 2012, Norkost 3).

4 Utslippene fra norsk jordbruk er 14,5 prosent av vårt totale utslipp!

Husdyrhold står for 14,5 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene globalt ifølge FAO. Utslippene fra norsk jordbruk utgjør 8,4 prosent av totale klimagassutslipp i Norge. Klimagassutslippet fra norsk jordbruk har gått ned med 5,4 prosent fra 1990 til 2016 (FNs klimapanel, Synteserapport 2014 og SSB, des. 2017). Nedgangen skyldes en rekke tiltak iverksatt av det norske jordbruket – og flere er på vei.

5 Alt var så mye bedre før i tiden. Husdyrnæringen er ikke innovativ nok!

I Norge har målrettet avl, bedre fôrutnytting, bedre utnyttelse av dyrepopulasjonen og bedre husdyrmiljø medført større effektivitet i husdyrproduksjonen. Eksempel: Mens en gjennomsnittlig ku i 1960 ga 2570 liter melk per år og 81 kilo kjøtt i snitt pr. år, så er tilsvarende tall for 2015 8100 liter melk og 266 kilo kjøtt per år. Følgelig har antall kuer i Norge blitt redusert. I 1960 var det 1?129?000 storfe i Norge, mens det i 2015 var 835?000 (SSB). Færre kuer betyr naturlig nok lavere utslipp.

6 Kjøttproduksjon bør erstattes av dyrking av proteinvekster!

Det er generelt tre grunner til begrensede muligheter til å dyrke proteinvekster, som belgvekster, i Norge. Disse er klima, jordsmonn og vekstskifte. Enkelt forklart er det for få vekstdøgn i sesongen. Videre stiller erter og åkerbønner større krav til jordsmonn enn korn. På grunn av plantesykdommer kan ikke erter eller åkerbønner dyrkes oftere på det samme jordet enn hvert åttende år (Kilde: Faktanotat om belgvekster, Animalia, 2016).

7 Det er energi-, areal- og vannkrevende å produsere kjøtt!

I Norge er hverken tilgang til areal eller vann til husdyr noe problem. Snarere er det slik at vi i Norge ikke har så mye plass som egner seg til å dyrke korn, gras og grønnsaker. Bare tre prosent av det norske arealet kan brukes til slik dyrking. Det meste av selv dette området egner seg best til grasproduksjon. Dersom vi skal produsere mat basert på norske ressurser trenger vi altså husdyr som kan utnytte gras og beite.

8 Kraftfôrråvarer og importert soya medfører avskoging av regnskog!

Norge importerer kun sertifisert og avskogingsfri soya og bidrar til bærekraftig utvikling i soyaproduksjonen. Det er også stor oppmerksomhet i norsk husdyrnæring og forskning på å utvikle nye og flere norske proteinkilder. Det er videre norsk fiskeoppdrett som er hovedavtaker av importert soya. I 2016 var import til oppdretts- og husdyrnæring 945?957 tonn, omregnet til soyabønner. Av dette gikk 71 prosent til fiskefôr og 29 prosent til husdyrfôr. (Kilde: SSB og Landbruksdirektoratet).

9 Norske husdyr spiser stort sett bare importert fôr og kraftfôrråvarer!

For alle husdyrproduksjoner sett under ett, kommer ca. 80 prosent av fôret norske husdyr spiser fra Norge. Dette omfatter både kraftfôr og grovfôr (Kilde: Animalia basert på tall fra NMBU og Felleskjøpet).

10 Norsk kjøttproduksjon må reduseres ut fra et bærekraftsperspektiv!

Norge har et ansvar for å produsere mest mulig av den maten vi spiser selv. Nasjonalt råd for ernæring uttaler, som FNs klimapanel og sentrale politikere, at vi må ta hensyn til befolkningsvekst, matsikkerhet og nasjonalt ressursgrunnlag når vi vurderer matproduksjonen. (Kilde: Bærekraftig kosthold –vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, Nasjonalt råd for ernæring, 2017). Norsk egg- og kjøttbransje bidrar til norsk matproduksjon, hovedsakelig på norske ressurser.