egenannonse
16/9/2019

Billig strøm hindrer biogass

Målet er å 30-doble produksjonen. Hvis kumøkk blir til biogass, blir kjøtt- og melkeproduksjon mer klimavennlig. Men det er ikke sikkert biogassanlegg lønner seg: Strømmen er for billig i Norge.

Georg Mathisen

I dag er den en klimautfordring – over hele landet legges det planer for hvordan kumøkk kan bli til biogass i stedet. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Det er langt igjen til målet. – Husdyrgjødsel som brukes til biogassproduksjon, har hatt en økning, men den utgjør bare cirka én prosent av det totale råstoffpotensialet, sier Kari-Anne Lyng.

Dyr transport

Forskeren hos Østfoldforskning har sett på hva som er de viktigste hindringene for å nå målet til Stortinget: 30 prosent av all husdyrgjødselen skal bli biogass. Norges Bondelag og Agri Analyse har også bestilt en rapport fra Østfoldforskning om strategien videre: Hvor og hvordan er det hensiktsmessig å bygge anlegg i fremtiden. På Arendals-uka nylig, fortalte Lyng om arbeidet.

Foreløpig er det den dyre transporten som gjør at Norge ikke er kommet lenger med biogass fra husdyrgjødsel. Det er dyrt å frakte kumøkk til anlegget, og det er dyrt å frakte bioresten – den flytende resten som blir igjen etter gassproduksjonen og som kan brukes til gjødsel – tilbake til gårdene der den kan brukes.

Sammen med matavfall

– På småskala biogassanlegg er det utfordrende å få til lønnsomhet, fastslår Lyng. Strømmen er billig i Norge, derfor lønner det seg ikke å bygge gassproduksjonsanlegg på gården slik det gjør i andre europeiske land.

– Vi må se husdyrgjødselressursene i sammenheng med ressursgrunnlaget i andre sektorer, sier hun og peker på matavfall og restråstoffer fra fiskerier og havbruk. – Det jeg har tro på for virkelig å øke mengden, er å etablere slambehandlingsanlegg.

Det er der gjødselressursene er, at det er behov for å bygge ut. I Trøndelag, Rogaland og Oppland, for eksempel. Mange av de stedene er det planer, men det tar tid.

Samtidig er matavfall en enda bedre råvare enn kumøkk i gassproduksjonen. Hvis matavfallet sorteres ut bedre, blir det mer til gassproduksjon, mens mindre matsvinn vil føre til mindre gassråvare. Derfor er det viktig ikke å bygge overkapasitet.

Voss-planer

På Voss er biogassplanene kommet et stykke på vei. – Vi har fordeler av stor husdyrproduksjon, og av kunnskap om og tilgang på nødvendig utstyr fordi vi kan bruke det samme utstyret på biorest som på husdyrgjødsel, forklarer Tord Araldsen, prosjektleder for biogass hos Indre Hordaland Miljøverk.

Også vossingene trenger mer effektiv gjødseltransport. Driftsenhetene og fjøsene blir større, og det blir lenger til spredearealene. Men lønnsomheten ser dårlig ut.

– Lønnsomheten er det vi jobber med akkurat nå. Det blir spennende å følge med videre. Med 50?000 tonn møkk og 10?000 tonn matavfall kan vi produsere 20 GWh med energi, forteller Araldsen.

Araldsen ser på ett stort eller mange små anlegg. Kanskje er det store best økonomisk, mens de små er mest klimavennlige.

Co2 til veksthus

Energirådgiver Anders Sand i Norsk Gartnerforbund vil gjerne ha CO2 fra gassproduksjonen inn i veksthusene. – Det er bedre at den går inn i veksthusene enn opp gjennom pipa, sier han.

Ifølge Sand er norsk grønnsaksproduksjon svært så klimavennlig: produksjon og transport av en kilo tomater i Norge betyr et CO2-utslipp på 0,6 kilo. Nederlandske tomater slipper ut 1,0 kilo og spanske 2,8 kilo, sier han.

Den Magiske Fabrikken – biogassfabrikken til Greve Biogass utenfor Tønsberg – har fått et veksthus rett ved siden av fabrikken. – Da er den sirkulære økonomien fullbrakt, sier Anders Sand.

Til tungtransport

– La oss få negative utslipp ved å koble alle disse smarte tingene og sørge for at dette blir det mest lønnsomme å gjøre for alle bitene i verdikjeden, sier Karen Sund. Prosjektlederen i Biogass Oslofjord, som dekker seks fylker rundt Oslofjorden, omtaler seg som kremmer.

– Hvis vi får brukt 30 prosent av husdyrgjødselen til biogass bare i «mine» seks fylker, så kutter vi 16?000 tonn klimagassutslipp fra landbruket. Gassen kan brukes til tungtransport – tungtransporten selv sier at av alle alternative drivstoff er dette det klart beste, ifølge Sund.

1 Fremdeles er det mye av biogassen som ikke oppgraderes til drivstoff-kvalitet, forteller Kari-Anne Lyng hos Østfoldforskning.

2 Tord Araldsen prøver å regne hjem biogass-anlegg på Voss.

3 Ikke glem metan og lystgass når landbruket snakker om utslipp! oppfordrer Karen Sund i Biogass Oslofjord.

4 Gartnerne vil gjerne ha CO2 fra biogassanleggene inn i veksthusene, for å gjøre grønnsakproduksjonen enda mer klimavennlig, sier Anders Sand.