egenannonse
16/9/2019

Nye konsesjonsregler for gris kan gi nye markedsproblemer

Om antall utrangerte purker settes for lavt vil mange kombi-produsenter legge om til smågrisproduksjonen. Konsekvensen er økte markedsproblemer, sier svineprodusent Arne Krog fra Ørje i Østfold.

Ole Herzenberg

Arne Krog er positiv til at det settes stopp for ekstrem bruk av engangspurker. Foto: Smaalenenes avis

Tone og Arne Krog på Nordre Måstad på Ørje har i dag en konsesjon på 2720 slaktegrisenheter fordelt på 76 årspurker, framfôring av 1700 slaktegris og salg av 500 smågris.

Doblet produksjon?

– Jeg ønsker å videreutvikle meg som kombinertprodusent og mener at dette også er den mest bærekraftige måten å produsere svinekjøtt på. Da slipper vi jo all denne unødvendige transporten rundt omkring. Hvis antall utrangerte purker i den nye forskriften settes for lavt vil mange kombiprodusenter ikke få fylt opp grisehuset med slaktegriser, men i stedet øke smågrisproduksjonen, sier Arne Krog.

– I vårt tilfelle ville en aktuell tilpasning være at vi produserte nærmere 6000 smågris – mot 2200 i dag. Disse 3800 ekstra smågrisene ville så bli fôret opp et sted, komme ut på markedet som svinekjøtt og bidratt til økt ubalanse i svinekjøttmarkedet

Øk «kvoten» til 160

– Likevel vil jeg ikke overdrive problemene. Om «kvoten» for utrangerte purker i en konsesjonsbesetning kunne økes noe, f.eks. til 160 utrangerte purker, er mye gjort. Da vil de fleste med normalt påsett ha den fleksibiliteten de trenger for å drive en rasjonell produksjon. Jeg forstår at en del, spesielt smågrisprodusenter som har basert produksjonsapparatet på et ekstremt bruk av engangspurker, kan få problemer. På den annen side er jeg positiv til at det blir satt et tak som gjør at den mest ekstreme bruken av engangspurker blir stoppet.

– Burde vært løst enklere

– Jeg mener ellers at dette problemet kunne vært løst mye enklere. Grensen blir her det samme som hos smågrisprodusenten. Her på gården produserer vi 1700 slaktegriser. Men en grense på 51 avlspurker kan vi slakte 51 x 1,33 = 68 avlspurker i året. Ønsker vi å fôre opp 200 slaktegriser til må vi redusere antall avlspurker i slutten av året med 10. Vi sitter da igjen med 41 avlspurker og kan da kun slakte 1,33?x?41?=?55 avlspurker. Jeg mener dette er unødvendig og uheldig i forhold til formålet med konsesjonsregelverket som er regulering av strukturen i norsk svinehold. Jeg mener en grense på 140 slakta purker pr. år for alle er bedre for strukturen enn å øke forholdstallet. Og det kan umulig være noen ulempe at det er enklere.

Dette er noen av høringssvarene

Det kom inn i alt 48 høringsuttalelser til departementer. Bredden i synspunkter er betydelig. Her er noen av de viktigste:

Nortura mener 140 avlspurker vil skape betydelige utfordringer.

Nortura ønsker 175

De ønsker derfor å øke antallet til 175. Nortura mener en slik økning er nødvendig for å unngå at det blir mer lønnsomt for kombinertbesetninger å gå over til ren smågrisproduksjon. Kjøttkonsernet støtter ellers forslaget om tre års overgangstid, men ønsker en noe lengre overgangstid dersom grensa for maksimalt utrangerte avlspurker skulle bli satt lavere enn 175 ll. Når det gjelder formerings- og foredlingsbesetningene ber Nortura ber departementet vektlegge Norsvins uttalelse.

Norges Bondelag vil ha lengre overgangstid

Norges Bondelag vil heve grensa til 150 og tilby produsenter som har fått midlertidig konsesjon lengre overgangstid. Som en konsekvens av dette må også maksimalt antall utrangerte avlspurker for purkeringer økes til 1010. Bondelaget mener at fleksibilitet er viktig; at det er mulig å ligge inntil 15 prosent over i produksjon mot at produksjonen reduseres tilsvarende året etter. Bondelaget synes tre års overgangstid er for lite, og foreslår å gi produsenter som har fått midlertidig konsesjon muligheter for en fornuftig tilpasning. Også Bondelaget viser til Norsvin når det gjelder foredlings- og formeringsbesetningene.

Norsvin ønsker 150 og to års betraktning

Konsesjonsgrensa bør settes til maksimalt 150 utrangerte avlspurker pr. år, forutsatt at en kan sjonglere med tallet innenfor en toårs periode, skriver Norsvin. Hvis ikke, bør den være 162 utrangerte avlspurker pr. år. Norsvin støtter også departementets forslag om at en overgangsordning og midlertidig konsesjon for 2019, 2020 og 2021. For foredlingsbesetninger og formeringsbesetninger understreker Norsvin betydningen å ha en ut-rangeringsmulighet som optimaliserer avlsframgangen. Det betyr i så fall at forskriften må gjøre det mulig å ha så mye som 90 prosent førstekull for en foredlingsbesetninger og rundt 55 prosent for formeringsbesetninger.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter staten

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at engangspurker undergraver målet om at svineproduksjonen skal spres på mange produksjonsenheter, at slik produksjon øker smitte-presset, at den er uetisk problematisk fordi det innføres en systematisk «bruk og kast-praksis» og at den vil svekke legitimiteten til svinenæringa i forbrukernes bevissthet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter Landbruks- og matdepartementets forslag til endringer.

Dette er LMDs forslag til forskrift

Det var etter jordbruksforhandlingene i 2018 at avtalepartene i en protokoll ble enige om å se nærmere på hvordan man bør håndtere veksten i bruk av engangspurker i smågrisproduksjonen/kombinerte besetninger.

Begrunnelsen var at «økt bruk av engangspurker er utfordrende for markedsreguleringsarbeidet» og at «en omfattende bruk av engangs-purker ikke er i tråd med intensjonen og for-målet i konsesjonsloven». I høringsbrevet 18. desember 2018 foreslår Landbruks- og matdepartementet (LMD) at det – i tillegg til å opprettholde konsesjonsbestemmelsene på innsatte purker – også å regulere antall utrangerte purker i smågris/kombibesetninger. Departementets forslag innebærer blant annet følgende:

  • Dagens konsesjonsgrense i kombinert besetning er 105 purker. Basert på en rekrutteringsgrad på 40 prosent foreslås maksimalt 140 utrangerte purker pr. år for bruksbesetninger, dvs. basert på en faktor på 1,33 (140 : 105 = 1,33), et forholdstall på 15 konsesjonsenheter pr. utrangerte purke samt og fjerning av fleksibiliteten på 15 prosent knyttet til innsatte avlspurker. Det foreslås en overgangstid på maksimalt tre år.

  • I tillegg er det utformet særskilte bestemmelser for formerings- og foredlingsbesetninger.

Les hele høringsdokumentet på:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-endringer-i-forskrift-om-regulering-av-svine--og-fjorfeproduksjonen2/id2624805/

– Forslaget må utsettes til 2021!

KLF er sterkt kritisk til forslaget og sendte inn et høringssvar med bl.a. følgende:

  • En moderne kombibesetning på 105 avlspurker – med fokus på best mulig avlsmessig framgang – bør ha mulig-het for en rekruttering på 60 prosent. I tillegg kommer ca. 45 ungpurker som slaktes fordi de ikke er blitt drektige eller ikke passer inn i puljen. Det betyr at maksimalt antall utrangert purker bør legges på 220.

  • Foreslått overgangstiden på maksimalt tre år er altfor kort. Dette vil føre til at produsenter som helt lovlig har tilpasset seg eksisterende regelverk ikke kan utnytte etablert produksjonsapparatet. I praksis innføres rådighetsbegrensninger som i verst fall kan føre til konkurs. KLF ber derfor om en individuell over-gangstid på inntil 20 år.

  • KLF vurderer departementets forslag på flere punkter som svært problematisk, vanskelig å kontrollere og at det vil føre til et omfattende byråkrati.

– Blir departementet forslag vedtatt får vi et regelverk som det blir utrolig omfat-tende og komplisert å følge opp i praksis. I tillegg er det uholdbart at man går så til de grader på overtid for å lande forskriften. En kombiprodusent aner jo ikke hvilket regelverk som gjelder fra 1. januar 2020. Det er jo bare fire måneder til, sier adm. dir. Bjørn-Ole Juul-Hansen (bildet) i KLF.

– KLF mener derfor primært at man burde stoppe prosessen nå, begynne «fra scratch» for å se om det er mulig å finne en annen og mer praktisk måte å regulere dette med engangspurker på. Om det viser seg ikke å være mulig, er det i alle fall helt avgjørende at en forskrift landes så raskt som overhodet mulig, men at den ikke trer i kraft før 1. januar 2021, sier han.

Se hele høringsuttalelsen her:

http://kjottbransjen.no/Om-KLF/Hoering/KLFs-hoeringsuttalelse-konsesjonsgrenser