Cxense Display egenannonse
13/3/2019

– Fryser ikke inn mer enn reelt overskudd!

– Ferskt kjøtt gir absolutt best lønnsomhet. Derfor gjør Nortura – som KLF-bedriftene – alt vi kan for å selge mest mulig ferskt hele tiden.

– Å avvikle markedsordningen ville ført til at bøndene ble en del av en integrert varestrøm i kjedene, der bøndene var prisgitt den til enhver tid gjeldende betalingsvilligheten i sluttmarkedet, mener Ole N. Skulberg.

Er det et reelt overskudd fryses dette midlertidig inn på reguleringslager. Dette skaper en forutsigbarhet både på oppgjørspriser og leveransemuligheter som alle kjøttproduserende bønder har nytte av – enten de leverer til et KLF-slakteri eller til Nortura, mener direktør Ole Nikolay Skulberg i Nortura Totalmarked.

Nortura Totalmarked har det operative ansvaret for markedsregulering på kjøtt og egg. Det innebærer bl.a. koordinering av varestrøm/geografisk råvareutjevning (forsyningsplikt), prognoser og statistikkarbeid, kalkyler og priser, eventuelle produksjonsdempende tiltak, innfrysing av varer i overskuddsperioder, fryselagring og eventuell reguleringseksport. Arbeidet finansieres via Omsetningsrådet, dvs. En omsetningsavgift som ilegges alt levert slakt.

– Norge er et langstrakt land. Med kjøttprodusenter som holder til på flatlandet, på små øyer, innerst i dype daler eller høyt til fjells. Som markedsregulator har Nortura mottaks- og forsyningsplikt. Det betyr at vi hele året har plikt til å ta imot alt slakt fra alle disse gårdsbrukene og til å forsyne industrien (bl.a. KLF-bedriftene) med det de trenger av kjøttvarer, sier Skulberg og som forklarer prosedyren:

– Hver onsdag kl. 13 får vi i Totalmarked en oversikt over alt innmeldt slakt for neste uke – både fra Nortura og fra KLF. Om samlet tilførsel av lammekjøtt f.eks. er på 90 prosent av etterspørselen, henter vi de siste ti prosentene fra reguleringslager. Om tilførselen er på 110 prosent, fryser vi inn de siste ti prosentene. Om etterspørselen er større enn innmeldt slakt og det er tomt på reguleringslager, da importerer vi det som mangler, forteller han.

Illustrasjonsfoto

Påstand 1 A «Våre beregninger viser at kostnadene ved innfrysing/tining totalt sett kommer opp i 15–16 kr/kg både for sau og lam»

– Det er riktig at utbyttet reduseres noe ved innfrysing/tining pga. svinn. Men det gis frysefradrag til alle aktører som kjøper fra reguleringslager blant annet for å kompensere for dette. Fatland er en de mange aktørene som kjøper fra reguleringslager. Og det er bra!

Påstand 2 A «Innfrysing av sau ødelegger dynamikken i markedet. Fordi alle de store industrikundene (de som ikke slakter selv) sitter på gjerdet og venter til slakteskrottene kom på billigsalg etter jul»

– Nortura skjærer sjøl mye sau og har et stort kommersielt lager av skåret vare. Volumet er betydelig større enn det som ligger på reguleringslager av helt slakt. Mange mindre skjærebedrifter har dette som en «sesong» etter jul. Før jul går det i pinnekjøtt og svineribbe. Over nyttår sysselsetter de anlegg og folk i skjæring av sau. Det er rett at det i overskuddssituasjoner er kjøpers marked. Men igjen; dette sauekjøttet er tilgjengelig for alle. Fatland inkludert.

Påstand 3 A «Nortura kan legge inn saueslaktet på fryselager, etter noen dager mottar de oppgjør fra Omsetningsrådet. Senere kan de ta ut det samme saueslaktet for en slikk og ingenting. Kjempebutikk for Nortura»

– Det er ikke sånn det funger. Om salgspris ved uttak fra reguleringslager er lavere enn engrospris da det slaktet ble lagt inn, blir Norturas tap kompensert. Motsatt; om salgspris ved uttak er høyere, må Nortura betale inn overskuddet. Dette er et nullsumspill.

Påstand 4 A «Men Fatland og andre KLF-slakterier har ikke denne muligheten; vi kan ikke legge inn på reguleringslager og må ta et eventuelt frysetap selv.»

– Det er riktig. I tillegg til forsyningsplikt har Nortura som nevnt mottaksplikt. Fatland og de andre KLF-slakteriene er ikke bundet av den samme plikten. Ulempene dette medfører er bakgrunnen til at Nortura har muligheten til å fryse inn på reguleringslager.

Påstand 5 A «Hadde frysefradraget blitt fjernet hadde insitamentet til å få omsatt mer ferskt vært sterkere og vi hadde neppe hatt en overskuddssituasjon på sau»

– Ferskt kjøtt gir best lønnsomhet. Alle aktører, Nortura inkludert, er opptatt av å beholde og helst øke sine markedsandeler. Nortura jobber derfor hver eneste dag for å utvikle nye og lønnsomme produkter tilpasset et krevende forbrukermarked. Så dette er en påstand som falle på sin egen urimelighet. Det som fryses inn er det faktiske reelle overskuddet etter at vi har solgt alt vi makter ferskt og forsynt andre aktører over forsyningsplikten.

Påstand 6 A «Jeg mener vi må avvikle markedsreguleringssystemet og overlate til hvert enkelt slakteri å avtale med bonden»

– Er det noe jeg er helt sikker på er det at dette er ikke veien å gå for norsk landbruk og norske bønder. Et system som gjennom kjøttsamvirket gir bøndene muligheter for å sette priser, regulere markedet og som gjør at vi er forpliktet til å ta imot slakt fra alle gårdsbruk, skaper en forutsigbarhet som alle norske bønder – KLF-slakterienes leverandører inkludert – nyter godt av.

Påstand 7 A «Tar vi sauekjøtt av markedsordningen kan vi eksportere overskuddet»

– Nortura eksporterte i høst 400 tonn sau. Ikke fra reguleringslager men fra eget kommersielt fryselager. Og tok derfor tapet på egen kappe – ikke via Omsetningsrådsmidler. Det er dårlig butikk, men det er en mulighet også framover. Det at sauen er innenfor markedsordningen er derfor ikke til hinder for eksport.

Vi har bedt om kommentar fra Norsk Sau og Geit (NSG), men styret i NSG, med styreleder Kjell Erik Berntsen i spissen, ønsker ingen endringer i markedsordningene.