Cxense Display egenannonse
13/3/2019

Forslag til ny arvelov på gang

Forslag til ny arvelov ble sendt Stortinget rett før sommeren. Forslaget er ment å innebære en forenkling av lovverket om arv og dødsboskifte med mer moderne språkbruk.

Mauritz Aarskog

advokat og partner i Østby Aarskog advokatfirma

Det legges opp til at gjeldende lover om arv og om skifte oppheves og det gis en ny arvelov med regler om både arv og skifte av dødsbo. Den mest betydelige og mest omtalte endringen av regelverket er de nye pliktdelsreglene:

Pliktdelsreglene gjelder overfor arvelaterens livsarvinger, dvs. i praksis arvelaterens barn. Disse reglene sikrer livsarvingene og deres etterkommere en viss andel av dødsboet ved at arvelateren i testament ikke kan råde fritt over alle sine midler. Dette har vært antatt å ha bred støtte i befolkningen og reglene har lange tradisjoner. Etter de gjeldende pliktdelsreglene utgjør 2/3 av et dødsbo pliktdelsarv til arvelaterens livsarvinger, men likevel slik at ingen livsarving er sikret arv utover en million kroner. Det innebærer derfor at velstående arvelatere har langt større muligheter for å disponere over sin formue i testament enn mindre velstående arvelatere. Denne beløpsgrensen har ikke vært endret siden 1972, men blir nå endret i forslaget til ny arvelov.

Den øvre grensen for pliktdelsarven for hver livsarving økes i lovforslaget fra en million kroner til 25 G som per i dag utgjør ca. to millioner fire hundre tusen kroner. Det medfører at arvelatere i større boer får mindre handlingsrom ved utforming av testament enn tidligere. I mindre boer vil pliktdelen fortsatt utgjøre 2/3 av boets netto. Videre innebærer lovforslaget en oppmykning av arvelaters mulighet til å bestemme hvilke gjenstander de enkelte livsarvingene skal overta.

Etter lovforslaget skal tidspunktet for arvelaterens død som hovedregel være avgjørende for om ny eller gammel lov skal komme til anvendelse. Dvs. at ny lov som utgangspunkt skal gjelde for dem som dør etter at loven har trådt i kraft. For behandling av spørsmål knyttet til testamenter legges det likevel som utgangspunkt opp til at det er den loven som gjaldt da testamentet ble opprettet, endret eller tilbakekalt som skal komme til anvendelse. Imidlertid har anvendelsen av pliktdelsreglene overfor testamenter fått en særstilling ved at dødsfallstidspunktet er styrende for hvilke pliktdelsregler som skal komme til anvendelse og såldes begrense testators testasjonsfrihet:

De nye reglene om pliktdelsarv kommer til anvendelse på testamenter som er opprettet av arvelatere som dør senere enn ett år etter at loven har trådt i kraft. Fram til dette tidspunktet kommer fortsatt de gamle pliktdelsreglene til anvendelse på testamentet. Det betyr at hvis arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse så vil de nye pliktdelsreglene sette begrensninger for anvendelsen av testament som avdøde kan ha opprettet langt tilbake i tid.

Testamenter som har slik regulering av arvefordelingen at det er innenfor de nå gjeldende reglene, men derimot kan komme til å bryte med de nye reglene, bør vurderes endret av testator. Det kan være klokt å søke råd hos advokat. Uten endring av testamentet kan man pådra seg risiko for unødvendige konflikter mellom arvingene knyttet til forståelsen og gyldigheten av testamentet etter ens bortgang.