Cxense Display egenannonse
13/3/2019

KLF-slakteriene økte sin slakteandel i fjor

Landets frittstående slakterier økte sin slakteandel på firbeinte dyr med nær en prosent i forhold til 2017. På fjørfe var det tilnærmet status quo om en legger andel av totaltonnasjen til grunn.

30, 4 prosent slakteandel på firbeinte dyr og 49 prosent andel på fjørfe. Det er status for 2018 om vi ser på fordelingen mellom kjøttsamvirket og KLF-slakteriene. Ser vi på fjørfe har denne andelen økt med hele 20 prosent på fem år, mens den har gått noe tilbake på firbeinte dyr om vi sammenligner med f.eks. 2013. Nå bør det understrekes at denne andelen faktisk har økt siden bunnivået i 2015.

352 200 tonn

Det ble i fjor slaktet til sammen vel 352 200 tonn firbeinte og tobeinte dyr ved norske slakterier. Denne tonnasjen inkluderer ikke momsfri retur til produsent og leieslakting. Private slakteriers andel av fjorårets slakting var på drøyt 125 200 tonn, eller 35,6 prosent av totalslaktingen.

Landbruksdirektoratets slaktestatistikk for 2018, viser at Fatland Oslo var det private enkeltslakteri som opplevde den største prosentvise økningen i slaktemengde i fjor. Økningen var på ca. åtte prosent, det vil si drøyt 1000 tonn.

Erik Berntzen, Midt-Norge Slakteri.

MNS med størst økning

Harald Furuseth, Furuseth AS.

Midt-Norge Slakteri i Levanger var det private slakteriet som hadde den nest beste prosentvise utviklingen i fjor, målt i slaktevolum. Bortimot 7,5 prosent var økningen på, eller 563 tonn.

– Denne slakteøkningen dreier seg i stor grad om gris og forklaringen er i grove trekk MRSA-saneringen flere av våre smågrisprodusenter har vært gjennom. Etter disse saneringene har produksjonen gått betydelig opp. I den forbindelse må jeg berømme Fatland som sørget for at vi fikk tilstrekkelig påfyll av smågris etter saneringene, sier daglig leder Erik Bentzen ved Midt-Norge Slakteri. Han kan ikke huske at MNS noen gang tidligere har hatt en så stor økning i slaktingen som i fjor.

– Hva med inneværende år?

– Utviklingen hittil i år følger i samme spor som i fjor. Gledelig for vår del er at vi har god avsetning på all år gris vi slakter.

Størst av de private

Axel Dønnum Jensen, Fatland Oslo.

Med en økning på vel 850 tonn slakt, inntok Furuseth AS plassen som det største KLF-slakteriet og det femte største slakteriet i landet.

– Hva skyldes denne økningen, daglig leder Harald Furuseth og er utviklingen hittil i år den samme?

– Det handler om både produksjonsøkning hos eksisterende produsenter, men også at vi stadig får nye produsenter. Økningen i antall slakt er for gris fem prosent, storfe 16 prosent og småfe seks prosent. Utviklingen for 2019 er veldig positiv både med tanke på tilførsel og ikke minst salget som er veldig viktig for balansen. I et marked som har overproduksjon av bortimot alle dyreslag, er det mye viktigere enn tidligere å ha salg på det som slaktes. Eksempelvis når Nortura gir 30 prosent i frysefradrag på sau, reduserer dette samtidig lagerverdien av sauekjøtt på kommersielle lager.

1000 tonn i pluss

Fatland-gruppen som helhet økte slaktingen med 2000 tonn i fjor og det tilsvarer en økning på vel fem prosent. Fatland Oslo hadde som nevnt den største veksten av de tre Fatland-slakteriene med rundt 1000 tonn. Jæren-anlegget økte med 588 tonn. Fatland som helhet økte tonnasjen fra 38 034 tonn i 2017 til 40 039 tonn i fjor. Denne grupperingen sto i fjor for mer enn halvparten av den private slaktingen av firbeinte dyr.

– Vi er selvsagt svært fornøyde med fjoråret med hensyn til volumutvikling og hovedårsaken er at vi har fått flere nye produsenter – særlig på storfe. Fatland Oslo fikk 140 nye produsenter i fjor og flest nye fikk vi på storfe og småfe. Denne økningen i antall produsenter monner når man legger volum til grunn, sier slakterileder ved Fatland Oslo, Axel Dønnum Jensen. Fordelingen på de tre dyreslagene for Oslo-slakteriet var denne: ca. 1000 tonn storfe, ca. 6000 tonn gris og ca. 6000 tonn småfe.

– Hva med 2019?

– Det ser bra ut foreløpig. Jeg kan nevne at vi står foran en betydelig modernisering her på anlegget ved bla etablering av ny skåldelinje for gris, sier Axel Dønnum Jensen.

Kun Rudshøgda vokser

Ser vi på Nortura-slakteriene, er det kun Rudshøgda som øker av de tre store samvirke-slakteriene. Nortura Steinkjer, som det fjerde største Nortura-slakteriet, har derimot en liten volumvekst. Men de tre store, Rudshøgda, Stavanger og Malvik gikk samlet tilbake med 327 tonn i fjor. Disse tre slakteriene står for rundt en fjerdedel av den totale slaktingen av firbeinte dyr her i landet.

Prima Slakt opplevde også nedgang i slaktevolumet i fjor.

Slakteutviklingen de seks siste årene

Slakterier (rødt kjøtt)

2018

2017

2016

2015

2014

2013

Nortura, Rudshøgda

34 972

34 112

33 298

31 971

28 057

25 767

Nortura, Stavanger

18 233

19 000

19 780

20 120

19 527

19 354

Nortura Malvik

18 669

19 089

18 582

17 842

16 766

17 849

Nortura, Steinkjer

18 222

18 116

18 221

17 211

16 858

16 556

Furuseth AS

16 618

15 762

15 643

15 170

14 588

14 285

Nortura, Tønsberg

16 458

17 031

17 110

17 905

19 150

15 596

Fatland Jæren

16 393

15 805

14 936

14 326

13 308

13 744

Fatland, Oslo

13 566

12 550

11 995

11451

10 935

10 698

Nortura, Førde

12 446

12 248

11 890

11 496

11 028

11 708

Nortura, Bjerka

12 381

12 530

11 947

11754

10 488

10 038

Nortura, Sandeid

10 637

10 169

10 274

10 262

 9 052

 9 030

Fatland, Ølen

10 080

 9 679

 9 155

 9 572

 9 362

 9 732

Prima Slakt

10 055

10 264

 9 789

 9 280

 9 065

 9 568

Midt-Norge Slakteri, Levanger

 8 292

 7 729

 7 413

 7 032

 6 647

 6 590

Nortura, Egersund

 8 173

 7 699

 7 531

 7 274

 6 743

 7 361

Nortura, Otta

 5 994

 5 072

 5 342

 5 040

 4 733

 5 003

Nortura, Bardufoss

 5 140

 4 834

 5 117

 4 296

 4 727

Nortura, Gol

 4 720

 4 708

 4 514

 4 372

 3 749

 3 640

Slaktehuset Eidsmo-Dullum

 3 129

 3 040

 2 733

 2 638

 2 647

 2 906

Nordfjord Kjøtt Slakt

 2 713

 2 531

 2 672

 2 694

 2 478

 2 135

Horns Slakteri AS

 2 422

 2 312

 2 298

 2 343

 2 442

 2 479

Røros Slakteri

 1 331

 1 288

 1 127

 1 115

 1 136

 1 202

Jens Eide AS

 1 025

 1 029

   810

   823

   749

   709

Ole Ringdal AS

   862

   863

   842

   812

   780

   906

Nortura, Finnmark

   818

   856

   846

   768

   740

   704

Fjørfeslakterier

2018

2017

2016

2015

2014

2013

Nortura Hærland

33 181

33 293

32 024

33 441

Den Stolte Hane

20 736

21 628

15 481

 6 514

 5 087

 4 802

Norsk Kylling

19 101

16 010

17 850

14 392

20 398

20 763

Nortura Elverum

 9 412

 9 120

 8 991

12 850

23 672

24 147

Nortura, Hå

 7 483

 7 869

10 424

12 861

16 388

17 211

Ytterøykylling

 5 320

 6 108

 5 530

 4 180

 4 428

 3 587

Gårdsand

   897

   863

   995

 1 207

 1 123

   914

Holte Gård

   373

   407

Norsk Kylling økte kraftig

Kjetil Stokbakken, Norsk Kyllng.

Det mest framtredende ved slakteriutviklingen på fjørfe i Norge i fjor, var økningen til Norsk Kylling. Dette selskapet, som er i gang med bygging av nytt anlegg, økte slaktingen i fjor med rundt 3000 tonn. Fra 16 000 tonn i 2016 til vel 19 000 tonn i fjor. Dermed er selskapet på vei tilbake til rekordåret for fem år siden da volumet passerte 20 000 tonn.

– Hva skyldes denne utviklingen, daglig leder Kjell Stokbakken?

Fram til 1. januar 2018 hadde vi en avtale med Nortura om slakting av deler av Norturas produksjon i Midt-Norge. Dette slaktevolumet ble i tidligere statistikker omtalt som Nortura via Norsk Kylling, men gikk altså inn som en del av vårt volum solgt hvert år. Denne avtalen opphørte 1.januar 2018 og medførte at vi fra da av produserte alt kjøtt vi selger selv.

– Hvor mange nye produsenter kom til i 2018?

– I fjor fikk vi som følge av Hubbard-implementeringen behov for mer produksjonsareal. Dette arealet ble etablert ved å omstille tidligere kalkun, oppal- og rugeeggprodusenter til slaktekylling-produksjon. I tillegg leier vi inn kapasitet fra Nortura i Midt Norge for å utnytte eksisterende kapasitet. (12 produsenter i 2018)

– Hva har Hubbard-satsingen hatt å si?

– Vi har oppnådd betydelig forbedring på dyrevelferd og kvalitet og ser betydelig reduksjon i svinn (dødelighet + kassasjoner). Dette gir oss svært positive effekter som gjør det mulig å produsere Hubbard og selge denne kyllingen til samme lave pris i REMA-butikkene som ordinær slaktekylling.

– Hvordan ser det ut så langt i år?

– Norsk Kylling er nå i fin balanse gjennom hele verdikjeden og produserer i tråd med de salgsprognoser som er lagt. Starten på 2019 har vært god og vi ligger over våre prognoser så langt, opplyser Kjell Stokbakken.