egenannonse
13/3/2019

Objektiv klassifisering av storfe er innført

I januar 2019 ble det nye systemet for fastsettelse av klasse for storfe innført for alle storfeslakteriene i Norge. Den nye metoden baserer seg på forholdet mellom vekt og lengde på slaktet, samt data fra Husdyrregisteret som alder, kjønn og rase.

Fagsjef klassifisering i Animalia, Morten Røe, har jobbet mye med utprøving av det nye systemet som Klassifiseringsutvalget vedtok å innføre fra januar i år. Foto: Animalia

Nå blir slaktets klasse bestemt automatisk ut fra registreringer om det gjeldende slaktet. I januar ble ca. 24 000 slakt – altså 90 prosent av slaktene – klassifisert ved hjelp av det nye systemet.

– Overgangen ser ut til å ha gått fint, og resultatene ser bra ut etter at vi innførte lengdemåling for alle slakteriene. Raser med svært få slakt er en utfordring. Beregningene vil da støtte seg på sammenlignbare grupper. Etter hvert som vi får data, vil vi justere beregningene slik at de er best mulig tilpasset helheten i dyrematerialet dersom resultatene viser uforutsette skjevheter, sier Morten Røe, fagsjef klassifisering i Animalia.

Lengdemåling er en mer objektiv metode selv om klassifisørene har gjort sitt beste for å klassifisere så objektivt som mulig.

– Det vil alltid være et element av faglig skjønn i en klassifisørs vurderinger. Med lengdemåling får vi en standardisering av storfeklassifiseringen som gjør at det blir like resultater uavhengig av hvilket slakteri du leverer til, forklarer Røe.

Lengden på storfeslaktet måles ved hjelp av en lasermåler. Den nye metoden standardiserer storfeklassifiseringen ved at resultatene blir like uansett hvilket slakteri du leverer til. Foto: Meats AS

Halvautomatisk lasermåler

Lengden av slaktet blir målt mens slaktet henger på vekta og er avstanden fra slaktekroken og ned til første torntapp i ryggen, ved overgangen til nakken. Den vil ved de fleste slakterier registreres ved hjelp av en halvautomatisk lasermåler ved at en operatør stiller inn laserstrålen på det riktige målepunktet i overgangen mellom ryggen og nakken.

Alder, kjønn og rase fastsettes fra registreringer i Husdyrregisteret. Rase besluttes ut fra rasekodene til slaktedyrets 16 tippoldeforeldre. Hver av disse har en tosifret kode som sier hvilken rase disse dyrene var. Alle slakt inndeles i fire rasegrupper, (1) Holstein, (2) NRF og gammelnorske raser, (3) Lette kjøttfe og (4) tunge kjøttfe. Ut fra rasene til tippoldeforeldrene beregnes prosentvis andel for de ulike rasegruppene for slaktet. I beregningen av klasse får slaktet poeng ut fra rasegruppefordelingen.

Riktig lengdemåling er et objektivt mål for beregning av klasse. Det vil bli tatt bilde av alle slakt i forbindelse med lengdemålingen for å dokumentere at lengdemålingen er korrekt innstilt.

Godt utprøvd system

I 2018 var lengdemåling i daglig bruk ved klassifisering på 14 slakterier, og ved siste årsskifte hadde over 150 000 slakt blitt klassifisert ved hjelp av det nye lengdemålingssystemet. Det tilsvarer nærmere halvparten av alle storfeslakt det siste året. Fra januar i år er altså systemet innført på alle de 26 storfeslakteriene i landet, inkludert nødslaktmottakene.

Klassifiseringsutvalgets rolle

  • Klassifiseringsutvalget er det øverste faglige organ for klassifisering av slakt med representanter fra Nortura SA og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). Animalia er sekretariat for klassifiseringsutvalget.

  • Klassifiseringsregelverket i Norge er laget slik at det oppfyller EUROP-systemet. Det er klare regler for hvor gode resultater klassifiseringsinstrumenter (og klassifisører) må oppnå for å kunne brukes. Lengdemålingsutstyret gir jevnere resultater og mindre variasjon enn klassifisører.

  • Utvalget skal vedta alle endringer i klassifiseringsregelverket. Regelverket dokumenteres i Klassifiseringshåndboken.

  • Utvalget skal vedta regelverk for opplæring, godkjenning og etterutdanning av klassifisører.

  • Utvalget skal vurdere nye tekniske løsninger som kan bidra til å forbedre klassifiseringen og fremme forslag om gjennomføring av slike.

Animalias rolle i klassifiseringssystemet

  • Klassifiseringssystemet i Norge er felles for Nortura og KLF og har vært det siden 1995.

  • Animalia utdanner og følger opp klassifisører, etterkontrollerer deres arbeid og utvikler klassifiseringssystemer.

  • Prisen for slaktene bestemmes av slakteriene. Prisene settes ut ifra slaktkategori, vekt, klasse og fettgruppe. Kategori er en kombinasjon av art, alder og kjønn, f.eks. «ung okse». Forventet utbytte vil være forskjellig fra slakt med lik vekt og av samme kategori. Dette skyldes at sammensetningen av kjøtt, fett og bein på skrottene er forskjellig. Slaktets klasse angir kjøttfylden, og slaktets fettgruppe angir slaktets fethet.

  • Animalia har kontinuerlig arbeidet med forbedring av systemene og opplæring og kontroll av klassifisørene. På gris har vi hatt tilgjengelig et instrument (GP7) basert på objektive mål på hver gris. Tilsvarende utstyr har til nå ikke vært tilgjengelig for sau og storfe, og vi har derfor vektlagt utdanning og trening av klassifisørene.

  • Lengdemåling og vekt er en kjent måte å beregne dyrenes kvalitet og slaktemodenhet. Samme prinsipp brukes på fisk. BMI (Body mass index) som brukes til å vurdere menneskers fedmegrad bygger også på de samme prinsippene. Med bedre informasjon om rasesammensetning for storfe fra Husdyrregisteret ble det mulig å lage statistiske modeller som kunne beregne mer presist utbytte fra nedskjæring av slakt enn den tradisjonelle klassifiseringen.

  • Lengdemålingsutstyret som nå er tatt i bruk for klassifisering av storfe sikrer lik klassifisering på alle slakteriene i Norge. Det har vist seg effektivt og robust og gir en mer rettferdig klassifisering av storfeslakt.