egenannonse
13/3/2019

MRSA ble en kostbar og tung erfaring for Våler-ektepar

Det krever pågangsmot og innsatsvilje å drive med gris i tider med høy omsetningsavgift, overproduksjon og risiko for uønsket smitte (MRSA). Men ekteparet Helen og Brede Kjeverud i Braskereidfoss i Våler kommune har det som skal til. Men det har kostet.

Karl Kristian Kongsted

I dag prøver Helen og Brede Kjeverud å legge tiden med MRSA bak seg, og glemme hva som har vært sagt og skrevet.

De to er forholdsvis nyetablerte kjøttprodusenter i denne Hedmarks-kommunen. Fram til for åtte år siden, drev ekteparet en kafe i Kirkenær og hadde litt ammeku på si. Høsten 2011 sto et nytt slaktegrisehus ferdig og første steg for å bli fulltidsbonde, fremfor å stå inne på et kjøpesenter og selge kaffe og vafler seks–sju dager i uken, var tatt.

MRSA med på kjøpet

Men lite visste Helen og Brede Kjeverud den gang, da de tok imot de første smågrisene, at MRSA-smitte fulgte med. Og det skulle gå drøyt to år, seks–sju innsett og hele fire saneringer før de var definitivt kvitt smitten.

I 2013, da Helen og Brede holdt på å bygge nytt ammekufjøs med plass til en produksjon på nærmere 50 kuer med full framfôring, kom det pålegg fra Mattilsynet om å sanere for MRSA i det nye slaktegrisehus.

Stort sett alene

– Det er veldig rart å tenke tilbake på denne krevende tiden. Vi drev stort sett alene og hadde få andre å forholde oss til. Det første utkastet til saneringsplan vi fikk av Mattilsynet var for eksempel lagd til sanering av bi-kuber! Men vi gjorde så godt vi kunne, og etter godkjenning av Mattilsynet, kom det ny gris inn i fjøset igjen. Det skulle likevel vise seg at MRSA fortsatt var i fjøset, og en ny sanering med grundig vask og desinfeksjon tok det meste av tiden den sommeren. Denne gangen hadde de en saneringsplan de fikk fra en svineprodusent som tidligere hadde sanert for MRSA, forteller Helen Kjeverud.

Fikk erfaring

Den påfølgende sommeren måtte de sanere igjen. Det var fortsatt MRSA i fjøset og på grisen, men nå hadde de en del nyttig erfaring. Helen Kjeverud hadde etter hvert laget et eget dataprogram og notert ned alt som skulle gjøres og hva som skulle kastes. Noe som er ekstrem viktig, er at alt er notert og godkjent av Mattilsynet før en gjør noe, ellers er det ingen erstatning å få. Noe Helen bittert erfarte da hun brukte det meste av en uke på å vaske ekstra grundig under alle fôrautomater og ikke fikk betaling, fordi det ikke var notert på forhånd.

Hjelp av ISS

Etter tredje forsøk og enda en sommer med vask og sanering, ble det bestemt at de skulle få hjelp av ISS, et profesjonelt rengjøringsfirma.

– Da ble all innredning demontert. Det var ikke en skrue som ikke var skrudd ut og rengjort. Alle sprekker ble fuget og tredører ble skiftet ut med plast. Fjerde førsøk skulle vise seg å lykkes. Men hvorfor kom det ikke tilbud om profesjonell assistanse på et tidligere tidspunkt, spør Brede Kjeverud.

Det er veldig rart å tenke tilbake på denne krevende tiden. Vi drev stort sett alene og hadde få andre å forholde oss til.

Hard belastning

Å sanere et grisehus for MRSA er mye mer enn vask og desinfeksjon, reflekterer Brede. Og kanskje spesielt når det var et helt nytt hus der en hadde MRSA i flere år, og som da hadde satt seg i alle sprekker, kriker og kroker.

– Det er på alle måter en hard belastning å skulle sanere, spesielt økonomisk. Vi fikk bare erstatning fra forsikringsselskapet til første sanering. Vi måtte selv legge ut for alle omkostninger og siden vente på erstatning. Det ene året utgjorde momsen alene mer enn en halv million kroner, fastslår Kjeverud.

Han estimerer at det har kostet dem mer enn en million kroner i tapte driftsinntekter å ha hatt MRSA, og rundt 2,8 millioner kroner av offentlige midler.

– Sterk lesniNG

I dag prøver Helen og Brede å legge tiden med MRSA bak seg, og glemme hva som har vært sagt og skrevet. Men det er sterkt for dem å lese seg om seg selv og bli omtalt i ulike medier når det skrives og hevdes at Norge er et foregangsland, og det vises til hvor enkelt det er å sanere for MRSA. Ekteparet i Våler har aldri satt inn gris uten godkjenning fra Mattilsynet.

I en artikkel leste de at alle saneringer i Norge lyktes bortsett fra i en besetning, hvilket skyldtes manglende «complinace og feil i saneringsprosedyrer».

– Det er et spark i magen, forteller Brede og undrer seg over så liten interesse det har vært fra myndighetene for å følge opp og kanskje lære.

Kjeverud har levert slakt til flere slakterier. Under saneringsperioden leverte de til Nortura. I dag leverer de slakt, både gris og storfe, til Furuseth. De er godt fornøyde med smågrisen de får og viser til god tilvekst på Hampshiregrisen, og tilnærmelsesvis ingen problemer med halebiting.