Cxense Display egenannonse
05/12/2018

Aktuelle rettsspørsmål når ekteskap med en gårdbruker avsluttes

Gårdbrukere og deres ektefeller kan møte en rekke utfordringer i forbindelse med avslutning av ekteskap.

Mauritz Aarskog

advokat og partner i Østby Aarskog advokatfirma

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hovedårsaken til at avslutning av slike ekteskap reiser særlige spørsmål er at gården både utgjør ektefellenes felles bopel og grunn-laget for gårdbrukerens næringsdrift og dermed mulighet til å utøve sitt yrke.

Dessuten gjelder det særregler innenfor landbruket. Dette er spørsmål og regler som gjelder alle gårdbrukere og deres ektefeller, fordi alle ekteskap avsluttes enten ved ektefelles død eller ved forutgående samlivsbrudd og skilsmisse.

Avslutning av ekteskap ved samlivsbrudd og skilsmisse reiser typisk utfordringer ved at gården fortsatt skal utgjøre bolig og næringsgrunnlag for gårdbrukerektefellen, mens den andre ektefellen skal etablere seg på nytt. I slike saker opplever gårdbrukerektefellen gjerne at han eller hun ikke har råd til å betale ut den andre ektefellen med særlige store beløp uten å påta seg en for stor gjeldsbelastning. På samme måte opplever gjerne den andre ektefellen at det er vanskelig å etablere seg på nytt innenfor et vanlig boligmarked uten et skifteoppgjør som tilfører ektefellen frie midler av betydning.

Ofte er det slik at gårdbrukerektefellen har overtatt gården fra sine foreldre eller øvrig familie enten før eller etter ekteskapet ble inngått. Dermed oppstår spørsmål om hvor stor andel av gårdens verdi gårdbrukerektefellen kan kreve skjevdelt: Dvs. hvor stor andel av gården verdi som klart kan føres tilbake til verdier som gårdbrukerektefellen hadde ved inngåelse av ekteskapet eller senere har mottatt i gave.

Dette er et klassisk tvistetema i slike saker og kan medføre kostbare og langvarige rettsprosesser. Derfor er mitt råd til alle gårdbrukere og deres ektefeller å tenke gjennom dette scenarioet før det faktisk oppstår et samlivsbrudd. Derved kan man forsøke å innrette seg på en balansert måte som til en viss grad sikrer begges interesser. I ekteskap med tilstrekkelig romslig økonomi er mitt råd at man forsøker å anskaffe verdier, f.eks. et boligobjekt, som ikke er knyttet til gårdsbruket. Det kan løse mange av de potensielle utfordringene som kan oppstå ved et framtidig samlivsbrudd.

I tillegg kan det oppstå potensielle spørsmål ved verdsettelse av gården i skifteoppgjøret. Det vil typisk være slik at gården skal overtas av gårdbrukerektefellen til skiftetakst. Skiftetaksten skal som utgangspunkt settes til gårdens antatte markedsverdi innenfor gjeldende regler om konsesjon og priskontroll. For odlet eiendom settes skiftetaksten etter reglene om odelstakst.

Avslutning av ekteskap ved død reiser sjeldnere dramatiske spørsmål for ektefellene, fordi gården på det tidspunktet som oftest er overdratt til neste generasjon. Unntaksvis kan det imidlertid oppstå spørsmål knyttet til kårytelser: Særlig kan dette bli kilde til tvist der kårkallen har fått seg ny ektefelle og kårytelsene ikke har blitt formalisert godt nok i forbindelse med den tidligere gårdsoverdragelsen. Mitt råd er derfor å sikre at kårytelser blir formalisert skikkelig i forbindelse med gårdsoverdragelsene. I situasjoner der gårdbrukerektefellen dør før gården er overdratt må det imidlertid foretas et kombinert skifte- og arveoppgjør mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger. Dette kan by på betydelige utfordringer.

Av aktuelle spørsmål og rettsregler vil jeg særlig påpeke at gjenlevende ektefelle som utgangspunkt har rett til å sitte i uskiftet bo. Dette gjelder imidlertid ikke dersom avdøde hadde særkullsbarn. Videre er det grunn til å nevne at også i de situasjoner der gården er odlet har gjenlevende ektefelle har et visst, men begrenset, vern blant annet mot odelsløsning. De nærmere reglene om dette framgår av odelslova kap. IX.