Cxense Display egenannonse
05/12/2018

Nå skal klimagassutslipp fra ammeku beregnes

Beregninger fra gårdsmodellen HolosNorBeef viser at en gjennomsnittlig norsk besetning har klimagassutslipp av samme størrelsesorden som de andre nordiske landene. Modellen skal videre benyttes for å beregne nivå og variasjon i utslipp av klimagasser fra norsk ammekuproduksjon ved å bruke data fra norske besetninger.

Stine Samsonstuen

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Verdens befolkning er forventet å overstige 9,7 milliarder innen 2050 og global matproduksjon må øke med 50 prosent sammenliknet med 2012. I Norge er det er en politisk målsetting å øke matproduksjon i takt med befolkningsveksten, samtidig er det et mål å redusere utslippene fra landbrukssektoren. For å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk, har landbrukssektoren gått sammen i samvirket Landbrukets Klimaselskap SA (LK) som eies av Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Gartnerhallen, GENO, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Norsk Bonde- og Småbrukarlag, HOFF, Norsk Sau og Geit, TYR, Norgesfôr, Felleskjøpet Rogaland Agder og Fiskå Mølle. Gjennom prosjektet «Klimasmart Landbruk» har LK som mål å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk ved å sikre bedre informasjon og gode verktøy for klimasmart drift på norske gårder. Som en del av prosjektet skal gårdsmodellene HolosNor (kombinert melk/kjøtt) og HolosNorBeef (kjøtt) videreutvikles til klimakalkulatorer. Det vil dermed åpne muligheten for klimarådgivning på gårdsnivå basert på gårdens eget ressursgrunnlag, bruk av driftsmidler, management og produksjonsresultat. Erfaringer fra Irland viser at reduserte klimagassutslipp også er økonomisk gunstig for den enkelte bonde. Ved å for eksempel optimalisere gjødslingstidspunkt og -mengde vil man kunne redusere både klimaavtrykket og utgiftene.

HolosNorBeef

Gårdsmodellen HolosNorBeef har blitt utviklet som en del av en doktorgrad ved Institutt for Husdyr- og Akvakulturvitenskap (NMBU), for å beregne nivå og variasjon i utslipp av klimagasser fra ammekuproduksjon under norske forhold (se mer i TYRmagasinet 1 – 2018). Modellen er basert på godkjente metoder fra FNs klimapanel (IPCC) og er basert på to andre gårdsmodeller; HolosNor (norsk modell for beregning av klimagassutslipp fra kombinert melk- og kjøttproduksjon) og BEEFGEM (irsk ammekumodell).

HolosNorBeef er en gårdsmodell med årlige tidssteg og beregner gårdens netto klimagassutslipp. Modellen beregner direkte utslipp av metan, lystgass og karbondioksid fra husdyrproduksjonen og indirekte utslipp knyttet til driftsmidler brukt på gården, i tillegg til lagring eller tap av karbon i jord. Modellen ser hele gården som et system og krever detaljert informasjon om blant annet vekt ved ulik alder, tilvekst, slaktealder, antall dyr i hver kategori (kyr, kviger, slakteokser), fôrkvalitet og energiinnhold, bruk av kraftfôr, gjødselhåndtering, areal og avling (gras og korn), management, jordsmonns- og værdata på gårdsnivå, produksjonsresultater, forbruk av kunstgjødsel, spredning av husdyrgjødsel, bruk av strøm, plantevernmidler, drivstoff etc.

Klimagassutslipp fra norske gjennomsnittsbesetninger

Beregninger av klimagassutslipp basert på gjennomsnittsbesetninger av lett og tung rase fra Storfekøttkontrollen i to ulike geografiske lokaliteter (A og B) viser at kjøttproduksjon under norske produksjonsforhold har utslipp av samme størrelsesorden som de andre nordiske landene. Bruk av driftsmidler i de to lokalitetene er basert på Driftsgranskningene fra 2015 og gjenspeiler et gjennomsnittlig ressursgrunnlag for områdene. Tabell 1 viser en oversikt over faktorer som kan påvirke utslippene fra produksjonen fra lett og tung rase og viser at tung rase generelt er tyngre og når slaktevekt ved en tidligere alder sammenliknet med lett rase. Tung rase produserer også mer kjøtt enn lett rase

Tabell 1. Vekt ved ulik alder, innkalvingsalder og kjøttproduksjon fra lett og tung rase fra Storfekjøttkontrollen.

Lett

Tung

Voksenvekt, ku (kg)

 600

 800

Innkalvingsalder (mnd)

 26,0

 28,9

Slaktealder, okse (mnd)

 17,5

 16,8

Slaktealder, kvige (mnd)

 18,2

 17,5

Fødselsvekt, okse (okse)

  40

  45

Fødselsvekt, kvige (kvige)

  38

  42

200d vekt, okse (kg)

 269

 322

200d vekt, kvige (kg)

 251

 295

Slaktevekt, okse (kg slakt)

 291

 353

Slaktevekt, kvige (kg slakt)

 206

 244

Kjøtt (kg slakt)

7699

9635

Tabell 2 viser en oversikt over besetningsstørrelse og bruk av driftsmidler i de to ulike lokalitetene. Lokalitetene er ulike både med tanke på ressursgrunnlag, avlinger og bruk av driftsmidler. Lokasjon A har større arealer for kornproduksjon, større avlinger og bruk av diesel og plantevernmidler.

Tabell 2. Gårdsstørrelse, eng- og kornareal, avlinger og bruk av driftsmidler fra Driftsgranskninger i jord- og skogbruk 2015.

A

B

Besetningsstørrelse

    28

    28

Beite/engareal (daa)

   389

   401

Avling eng FEm/daa

   302

   319

Kornareal (daa)

    77

     9

Kornavling (FEm/daa)

   526

   360

Plantevernmidler (kr)

 6 293

   440

Diesel (L/år)

 3 855

 2 947

Elektrisitet (kWh/år)

26 300

29 100

Beite har flere fordeler

Utslippene fra gjennomsnittsbesetninger av lett og tung rase er henholdsvis 26–28 og 24–25 kg CO2 ekvivalenter pr. kg kjøtt. Totalutslippene fra lettrasebesetninger er lavere enn fra tungrasebesetningene, men når utslippene uttrykkes pr. kg kjøtt blir utslippene noe høyere på grunn av lavere kjøttproduksjon.

Beregninger basert på gjennomsnittsbesetninger tar imidlertid ikke hensyn til variasjon i ressursgrunnlag, ulikt management og rase x miljø samspill som man kan forvente å finne mellom ulike besetninger og raser. Utslippene fra gjennomsnittsbesetninger vil derfor ikke være noen fasit for utslipp fra norsk ammekuproduksjon, men gi en viss pekepinn for utslippsnivået. Gårdsmodellene inkluderer heller ikke bærekraftsaspekter utover klimagassutslipp, noe som er viktig å ta i betraktning i en klimadebatt. Bruk av beite har flere fordeler (eks. reduserte fôrkostnader, økt dyrevelferd, karbonlagring, pleie av kulturlandskap) i tillegg til å bevare biologisk mangfold, samt øke albedoeffekten (se filmen «Kulturlandskap som klimatiltak – Anders Bryn, UiO» produsert av TYR).

Variasjon i klimagassutslipp

HolosNorBeef skal videre benyttes til å beregne nivå og variasjon i utslipp av klimagasser fra norsk ammekuproduksjon ved å bruke reelle data fra norske besetninger. Norske ammekubesetninger har varierende ressursgrunnlag, forskjellig management og produksjonsresultat, noe som trolig vil gi stor variasjon i klimagassutslipp.