Cxense Display egenannonse
05/12/2018

Kjøttfokuset i klimadebatten et feilspor

Per A. Sleipnes

Kjøtt og kjøttforbruk blir et stadig mer debattert tema i mediene. Ikke bare på grunn av dyrevelferd og det generelle helseaspektet knyttet til inntak av kjøtt og kjøttprodukter. Nå synes det som om flere og flere gir kjøttproduksjon skylden for mange av de klimaproblemene vi står overfor. Dette er en avsporing av debatten og er en hån mot landets mange dyktige bønder som forsøker å holde norsk landbruksproduksjon i hevd.

Terskelen for uredelighet i propagandaen mot kjøtt, synes å bli stadig lavere. Fakta er ikke lenger det viktigste. Vi har de siste årene sett en utvikling der hetsen mot kjøttbransjen og bønder som leverer dyr til landets slakterier blir stadig mer omfattende. Helseaspektet har til nå vært sentralt i motstanden mot norsk kjøttproduksjon. Nå ser vi altså at «klima-vinklingen» bli mer og mer framtredende. Vår påstand er at fokuset på kjøtt er et feilspor i klimadebatten.

Matsikkerhet er et annet viktig stikkord i debatten knyttet til kjøttets «eksistensberettigelse». FN sin definisjon på bærekraftig matproduksjon er at den «skal levere matsikkerhet og ernæring for alle uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til det samme.». Bærekraft er derfor mye mer enn klima, men omfatter også bl.a. matsikkerhet, ernæring, vannforbruk og miljø.

«– Vi har god dokumentasjon på at utslippene fra norsk kjøttproduksjon er blant de aller laveste i verden som følge av friske husdyr.»

Befolkningsøkningen globalt er betydelig og i løpet av de neste 30 årene vil det bo ni milliarder mennesker på vår klode. Samtidig skaper klimaendringene store problemer for matproduksjonen. FN har derfor oppfordret alle land til å ivareta sin matsikkerhet ved å produsere mest mulig mat på nasjonale arealressurser. Forutsetningene for matproduksjon avhenger både av klima, jordsmonn og andel jordbruksareal. Skal vi følge oppfordringen, vil sammensetningen av kostholdet måtte variere mye fra land til land.

Vårt klima og jordsmonn langt mot nord legger klare begrensninger. Det meste av jordbruksarealet vårt er kun egnet til å dyrke fôr til husdyr, det vil i praksis si gress og grovfôr til drøvtyggere. Mens noen land kan dyrke soya i stort omfang og dermed dekke mye av befolkningens proteinbehov, er det melk og kjøtt, særlig fra drøvtyggere, som er vår beste mulighet til å produsere protein på norske arealer. Det betyr at slike produkter må ha en større plass i vårt nordiske kosthold dersom vårt ernæringsbehov skal dekkes mest mulig på egne arealressurser.

Vi har god dokumentasjon på at utslippene fra norsk kjøttproduksjon er blant de aller laveste i verden som følge av produktive og friske husdyr. Dessuten er kjøtt en særdeles god proteinkilde for mennesker. Ettersom soya ikke kan dyrkes i Norge, er det i praksis ikke mulig å dekke befolkningens proteinbehov uten en betydelig import.

Ifølge FAOSTAT er Norge blant de land i Europa med lavest inntak av kjøtt, og det er hovedsakelig forbruket av hvitt kjøtt som øker her i landet. Kjøtt inneholder de aller fleste næringsstoffene vi trenger, og disse er i en form som tas lett opp av kroppen, som for eksempel jern og sink. I tillegg virker kjøtt mettende, slik at det derved faktisk kan være med på å forebygge fedme. Dette er eksempler på fakta som dere bønder bør spille på i arbeidet med å motarbeide negative kampanjer mot kjøtt.