Cxense Display egenannonse
05/12/2018

Beitedyr holder landskapet pent

Skammestein Når beitedyrene blir borte, forsvinner utsikten, også. Fjellturistene vil ikke bo midt i skogen, konstaterer reiselivssjef Merete Hovi i Visit Valdres.

Georg Mathisen

Fra stølen har Arnfinn Beito utsikt til åpne marker og til fjellsjøen Javnin. Uten beitedyrene ville det vært gjengrodd her.

Kulturlandskapsbygger på Valdres-vis.

Arnfinn Beito har slått seg ned i solveggen. Fra stølen har han utsikt til fjellsjøen Javnin. Ikke langt unna rager Bitihorn over vidda. Den vakre utsikten er ikke noen selvfølge lenger. Norge gror igjen. Det må til beitedyr for å beholde utsikten i norske bygder.

Beitetrykk

– Beitetrykket har forandret seg veldig, konstaterer Beito. Han tilbringer deler av sommeren 900 meter over havet, på en av seks aktive støler langs en åtte kilometer lang stølsvei i Øystre Slidre. Derfra ser han andre støler der dyrene er borte og småskogen har tatt over, men han har også opplevd den motsatte utviklingen:

– Hele kulen der borte var tett av stiklinger og bjørk, peker han. – De 120 geitene her er grunnlaget for det åpne landskapet.

Melkekyr og geiter

Stølen til Arnfinn Beito er en av tre som ligger tett sammen. På de tre stølene er det 40 melkekyr, 30 ungdyr og altså 120 geiter om sommeren. Beito har 80–90 vinterfôrede sauer i tillegg. De beiter lenger inne på fjellet.

– Det unike her er at vi har greit å bevare et kulturlandskap og et miljø mellom to pressområder, mener Beito. Ved Javnin ligger det store hytteområder. På den andre siden ligger turistsenteret Beitostølen. Resultatet er at mange legger sykkelturen eller fotturen forbi beiteområdene rundt stølene.

Beite for millioner

– Beitingen betyr mye i Valdres. Fylkesmannen har regnet på det og funnet ut at verdien på fôret fra beite her er 25–30 millioner kroner, forteller Guri Grønolen. Hun er overingeniør på landbruksavdelingen til fylkesmannen i Oppland og ivrig engasjert i lokalmatarbeidet i Valdres.

40 000 dyr beiter i regionen med snaue 18 000 innbyggere.

– De omdanner selvfølgelig utmarksressursene til melk og kjøtt, men det er også kjempeviktig at de holder landskapet åpent, sier hun. – Dessuten er de viktige for det biologiske mangfoldet. Det er mange arter som er avhengige av beiting som gir plantene rom og lys.

– Når det gror igjen, ser du det ikke før det er for sent, istemmer Arnfinn Beito. Han er leder både i Oppland Sau og Geit og i Øystre Slidre Bondelag. Beito konstaterer at det ikke blir like bra når folk eller maskiner skal stå for kultiveringen. Og selv om landskapet er ryddet igjen, så må det til dyr for å holde buskene nede.

Mange steder har beitedyrene forsvunnet. Guri Grønolen (til venstre) og Merete Hovi ser hvordan det gror igjen når ingen holder busker og trær nede.

Lengre sesong

Samtidig kryper tregrensen oppover. Somrene er blitt stadig varmere. Arnfinn Beito lar dyrene bli på stølen to uker lenger i sommer enn for noen år siden. Det skyldes lengre sesong i fjellet, men også fôrmangel nede i bygda. – Noen tiltak må vi jo gjøre, sier han.

Han leder også det lokale beitelaget. – Her er cirka 30 prosent av tilveksten utnyttet. 70 prosent benyttes ikke. Vi har cirka 500 storfe og 4000–4500 sauer her. Vi kunne hatt 10 000 sauer og 8–900 storfe. Men vi har ikke nok gress hjemme til at det er mulig, sier Arnfinn Beito.

Øystre Slidre er den største stølskommunen i Norge. 59 støler er i drift. Men sauenes og geitenes arbeid for å holde landskapet åpent, det er like viktig nede i bygda.

Geitene, sammen med sau og storfe som beiter i fjellet, holder landskapet åpent,til glede for både bønder og turister, konstaterer Merete Hovi (til venstre), Arnfinn Beito og Guri Grønolen.

Ikke ute etter skog

– Alle er jo interessert i å holde landskapet ved like. De som bygger hytte her, vil ikke ha hytte i skogen. Turistene vil ha utsyn mot fjellet, fastslår Merete Hovi.

Hun er reiselivssjef i Visit Valdres og opptatt av hvordan beitedyrene sørger for både levedyktige bruk, åpne landskap og lokale matprodukter. Kurv fra Valdres har beskyttet geografisk betegnelse, og reiselivssjefen har tro på at de tradisjonsrike spekepølsene har potensial på linje med rakfisken.

– Vi jobber mye for å gjøre Valdres til et bærekraftig reisemål. Dette er en del av det. Merket som bærekraftig reisemål går på bevaring av natur, miljø og kultur, men også styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet, forklarer Hovi.