Cxense Display egenannonse
05/12/2018

Holder magen sunn med roetopp

De har funnet formelen for å fôre grisungene forskjellig fra dag til dag. Kjell Roger, Kjell Atle og Sonja Marie Heggås leverer smågris for å gå både ute og inne.

Georg Mathisen

Kjell Atle (til venstre) og Kjell Roger Heggås leverer smågris mest på faste avtaler, men kunne godt tenkt seg blivende frilandsgriser, også.

– Vi får skryt for grisen. Siste pulje vi leverte, hadde en tilvekst på 1270 gram pr. dag, forteller Kjell Roger Heggås. Han har tatt over familiegården på Kvello, en drøy mil innover fra Verdalsøra, og driver sammen med foreldrene Sonja Marie og Kjell Atle.

Frilandsgris

De leverer smågris til faste kunder, men må også ut på spotmarkedet innimellom. Blant annet har de levert til Camp Hagemo på Byneset utenfor Trondheim, som fôrer opp og selger frilandsgris.

– Det er spennende med utegris, sier Heggås. Han skulle gjerne levert mer til friland, men prioriterer dem han har avtale med. Han skulle gjerne sett at en av utegrisprodusentene var interessert i 80 smågriser fast.

– Utegris er en interessant tanke. Skal en holde på med landbruket, må en tenke litt nytt, sier han. – Og så går det an å ta en helt annen kilopris på dem, istemmer Kjell Atle Heggås.

Grisingen er en av periodene der familien Heggås legger ekstra vekt på å følge opp – her er det noen som sikrer seg det første måltidet sitt.

På plass

Frem til for rundt 15 år siden hadde gården melkeku, men hverken kvote eller arealtilgang var stor nok den gangen til at det var aktuelt å satse videre på. – Nå driver vi rundt 230 mål. I tillegg til smågris har vi okser. Vi har plass til 42, forteller Kjell Roger Heggås.

Hemmeligheten bak å lykkes, det mener de at er tett oppfølging. Spesielt til visse tider følger de opp produksjonen godt.

– For inseminering og bedekning er det veldig viktig å være på plass, og i grisingen. For ikke å snakke om avvenningen, sier Kjell Atle Heggås. Fôringen i forbindelse avvenning har de nærmest gjort til en egen vitenskap, utviklet etter erfaring og programmert inn slik at grisungene får forskjellig fôr fra dag til dag.

Gode i magen

– Det er mye arbeid. Vi begynner avvenningen med tørt kraftfôr. Så går vi gradvis over til full fôring på våtfôr, samtidig som vi bruker roetopp, forteller Heggås senior, og beskriver i detalj hvordan sammensetningen av fôret endres fra dag til dag.

– De er veldig sårbare akkurat i den perioden. Roetopp gir veldig fin stimulans til magen og veldig fin avføring, konstaterer Sonja Marie og Kjell Atle Heggås.

De fikk idéen om å prøve det da grisungene ble løse i magen rundt ti dager etter avvenning. – Det gjelder å prøve seg frem, sier Sonja Marie Heggås.

Selv dekorasjonene på kjøkkenet til familien Heggås bærer bud om engasjerte produsenter.

Grilltrøbbel

Den store utfordringen nå om dagen er å få levert akkurat det de skal. – Vi må levere noen på spot, og nå leverte vi 77 smågris til slakt. Situasjonen i markedet ble slik, fastslår Kjell Roger Heggås.

Familien forklarer noe av situasjonen med varmen og brannfaren som var i sommer. Siden det ikke gikk an å grille, var det mye svinekjøtt som aldri ble solgt. Samtidig peker de på at det norske overskuddslageret ikke er så mye mer enn ett kraftig grillmåltid pr. person.

Det nyeste fjøset på familiegården er fra 2008. Der ble de frarådet å bruke en nettbasert løsning, for å sikre seg mot virus. Virus på dataanlegget, ikke på grisene. Akkurat den manglende nettilkoblingen skulle de gjerne gjort om på. Spørsmålet er hvor mye som må skiftes ut og hvor dyrt det blir. Dessuten er ikke fjøset opprinnelig bygd for smågrisproduksjon.

– Vi startet med slaktegris i 2000. Etter hvert fikk vi lyst til å kjøre hele prosessen, og da bygde vi purkefjøs og fødebinge. Vi fôrer opp ungpurkene selv, forteller Heggås senior.