Cxense Display egenannonse
05/9/2018

Miljøberikelse for kalkun

De siste årene har miljøberikelse for fjørfe fått mye oppmerksomhet. Denne typen forbedringer av levemiljøet begynner nå å bli installert i samtlige kyllinghus i landet. En fersk studie utført i norsk kyllingproduksjon dokumenterer at miljøberikelsene gir bedre velferd for fuglene. Men hvordan står det egentlig til i kalkunproduksjonen?

Julie Grell

Veterinær og faglig rådgiver, Dyrevernalliansen

Fuglefjell av halm, fra en RSPCA-sertifisert kalkunproduksjon i England. Foto: Julie Grell, Dyrevernalliansen

Dyrevelferd handler om både fysisk og mental helse, og disse henger sammen. Miljøberikelse lar dyrene få utløp for adferdsbehov gjennom aktivering og sysselsetting. Det kan gi dem større opplevelse av trygghet og kontroll over omgivelsene. Økt aktivitetsnivå gir også bedre utvikling av skjelett og muskler, og dermed bedre helse. Det er dermed mange gode grunner for å tilby miljøberikelser til kalkuner.

De aller fleste kalkuner i Norge lever imidlertid i et nakent levemiljø uten noen form for sysselsetting i løpet av levetiden, som er tre til fem måneder. Det ensformige levemiljøet gjør at kalkunene kjeder seg, og de blir frustrerte og inaktive. Dette kan føre til skadelig atferd og svekket helse. I kalkunproduksjon kan fjørhakking starte allerede de første leveukene, og problemet øker gjerne med alderen. Miljøberikelser reduserer faren for slik skadelig adferd. Det finnes i dag flere typer miljøberikelser for kalkuner, som gjennom studier og utprøving har vist seg å fungere praktisk og ha god velferdseffekt.

Forslag til gode miljøberikelser

• Vagler og plattformer

Kalkuner har et sterkt behov for å hvile seg i høyden. I et kalkunhus fører vagling til mer effektiv arealutnyttelse og mer fysisk aktivitet hos fuglene. Dagens kjøttproduserende kalkunraser er imidlertid tunge dyr. Vaglene må utformes slik at aktiv bruk ikke medfører at de pådrar seg belastningsskader eller sår. 5 cm høyde x 7.5 cm bredde sikrer at fuglene kan gripe godt rundt vaglen med tærne, men ikke er for smal til at tråputene skades hvis tærne krøller hele veien rundt vaglen. Optimal høyde er ifølge RSPCA 20 – 150 cm over bakken, men her må man prøve seg frem. Det er lurt å la kalkunene velge mellom vagler av varierende bredde og høyde. Det tar hensyn til individuelle behov og kalkunene kan få variere hvor kroppsvekten hviler på foten.

Vagler i flere nivåer er populært. Fra en norsk kalkunbesetning. Foto: Hanne Guåker, kalkunprodusent

Erfaring viser at kalkuner også setter stor pris på hevede plattformer. Studier viser at særlig eldre kalkuner over ti uker kan foretrekke plattformer fremfor vagler. Produsenter melder imidlertid om at kalkuner aktivt bruker vagler helt frem til slaktealder, især hønene.

• Hakkeobjekter

Kalkuner har et sterkt behov for å undersøke og hakke med nebbet sitt. Populære hakkeobjekter er hakkeblokker, mineralsteiner, hengende kjetting, plastflasker, plastkanner og pappobjekter. Sistenevnte kan være i form av bølgepapp, kartong, papptallerkener og kopper. Elementer som kan forandre form når de hakkes på er særlig attraktive. Kalkuner liker dessuten å hakke på ting som blinker, og på farger som skiller seg ut. Vær oppmerksom på det sterke nebbet deres fort kan ødelegge elementer som for eksempel CD-plater, og lage spisse kanter som kan de kan skade seg på. Tau er fine hakkeobjekter. Husk imidlertid å være forsiktig med taumateriale av typen som fort blir spist opp, fordi de kan bli sittende fast i halsen.

• Baller av naturmateriale

Et annet egnet hakkeobjekt kan være hele baller av naturmateriale som for eksempel kutterspon, halm og torv. Disse er også gunstig for strøkvaliteten. Kalkunene hakker, skraper, graver og spiser av materialet. Ved å legge ut materialet i hele baller vil fuglene dessuten kunne ha glede av å sitte oppå dem, hvile inntil dem og etter hvert dra dem utover. Ballene kan stables oppå hverandre og på den måten lage et «fuglefjell» som kalkunene kan klatre på i høyden. Det kan etter hvert være nødvendig å endre posisjon på ballene, for å unngå at de velter. Man må også passe på hygienen og at materialet ikke støver for mye. Støvet kan øke risikoen for luftsekkbetennelse.

• Grovfôr

Grovfôr gir utløp for utforskingsbehov, samtidig som det er gunstig for helsen og strøkvaliteten. Grovfôr er fiberrikt fôr med lavt energiinnhold. Vanlige eksempler er gress, høy, ensilasje og rotvekster. Siden kalkunene fra naturens side har et sterkt behov for å bruke mye tid på å utforske og smake på spiselige objekter, er grovfôr spesielt godt egnet for å sysselsette dem. Det lave energiinnholdet og den høye andelen fiber gjør at fuglene må bruke lengre tid på å spise for å få i seg like mye energi som når de spiser tilsvarende mengde kraftfôr. Dette er positivt fordi det fyller ut mye av dødtiden der de ikke har annet å ta seg til. Grovfôr gir dessuten bedre metthetsfølelse og er gunstig for fordøyelsen og dermed også strøkvaliteten. Man må være nøye med at høy og gress har rett lengde, for å unngå forstoppelse.

Grovfôrtildeling i høynett. Grovfôr er særlig godt egnet for kalkun, da det både imøtekommer føde-og utforskingsbehov og er positivt for helse og inneklima. Foto: Hanne Guåker, kalkunprodusent

Det å variere mellom ulike former for grovfôr kan være et berikende tiltak i seg selv. Høy, ensilasje og gress kan for eksempel henges opp solide nett, eller kurver av hønsenetting. De kan også plasseres ut i hele baller eller drysses i strøet. Rotgrønnsaker kan henges opp, slik at de også fungerer som hakkeobjekter og ikke blir tilgriset så fort.

• Kasser og romdelere

Elementer som gjør at fuglene kan trekke seg bort fra andre og hvile i fred (gjerne i høyden) er også kjærkomne tiltak. Kalkunhus mangler ofte slike skjulesteder. Løsninger for dette kan være å sette inn kasser av plast eller papp som de kan gå innunder eller sitte oppå. Kassene kan også stables oppå hverandre og bli til spennende klatrestativer, såfremt de sikres forsvarlig.

Vertikale plater i huset kan fungerer som romdelere. Slike plater av kryssfiner eller metall har vist seg velegnet.

• Etterstrøing

Nytt, friskt strø på toppen av gammelt strø er spennende for kalkuner å hakke og skrape i. Det er også positivt for strøets bearbeidelse og kvalitet. Velg gjerne strø av annen type og farge enn det som opprinnelig er brukt.

• Helkorn og kråssand

Hele korn eller müsliblandinger med mindre bearbeidet korn fører til at spiseadferden tar lenger tid enn ved vanlig pelletert kraftfôr, og fuglene har glede av å ha variert form på maten. Det er påvist at helkorn gir økt trivsel og minsker faren for fjørhakking. Tildeling av helkorn kan gjøres manuelt ved å strø det utover i strøbedet, eller blande det inn i kraftfôret. En fordel med strøfôring er at kornet blir liggende i strøet slik at kalkunene kan hakke og grave etter det. Ferdige müsliblandinger til fjørfe er også etterhvert blitt tilgjengelig på markedet. Produsenter melder også om god erfaring med tildeling av kråssand til kalkuner.

Tips for å lykkes med miljøberikelser

Ulike typer miljøberikelser kan fungere forskjellig fra hus til hus og fra flokk til flokk. Det er også forskjell på både aldersgrupper og kjønn når det gjelder preferanser for ulike typer miljøberikelser, noe som må tas hensyn til når elementer skal velges ut. Miljøberikelser har størst velferdsmessig gevinst når de gir vedvarende interesse hos fuglene.

Høy dyretetthet er en utfordring for miljøberikelser, fordi det øker risikoen for klumping av fugler, støvdannelse og fuktig strø i områder rundt miljøberikelsene. Høy dyretetthet reduserer også muligheten for utfoldelse og fri bevegelse. Norske kalkuner holdes i dag med en tetthet på opptil 38–44 kg kalkun per kvadratmeter. Tetthetsreduksjon er et klokt tiltak for å få så optimalt velferdsutbytte som mulig ved innføring av miljø-berikelsene, og vil samtidig gavne velferden på flere andre måter.

God og tilstrekkelig belysning er også viktig for å lykkes, fordi det bedrer kalkunenes orienteringsevne. Naturlig dagslys fra vinduer eller muligheter for utegang er i seg selv en vesentlig miljøberikelse.

Kalkuner er lette til fots og liker seg både høyt og lavt, samtidig som de er ekstremt nysgjerrige dyr. De undersøker med stor interesse alt nytt som kommer i fjøset. Så lenge hygiene og sikkerhet ivaretas, kan man teste ut mange ulike elementer for å berike fuglenes levemiljø.