Cxense Display egenannonse
05/9/2018

Verdens beste biff viaoptimale fôringsresepter

Egersundx Da Angusgården i Egersund sto ferdig i 2015, var målsettingen å lage verdens beste biff. Konsernsjef og gründer Anbjørn Øglend mener han har funnet fôringsresepten på den ultimate biffen.

Per A. Sleipnes

Øglends poeng og filosofi bak denne satsingen var enkel og grei: landbruket i Norge må tenke nytt, og det kreves et taktskifte. Målsettingen er å konkurrere med utenlandske aktører på kjøttkvalitet.

50 millioner kroner

– Vi besluttet å investere 50 millioner for å forske oss frem til ny kunnskap som skulle resultere i verdens beste biff. Det første vi gjorde var å gå til anskaffelse av et område hvor vi kunne bygge en forsøksgård for Angus. Det første spadetaket på Angusgården ble tatt 22 mai 2014. Nå ser vi for alvor at dette biff-prosjektet gir resultater. Det takket være tett samarbeid med bl.a. Meny-kjeden. Vi er fortsatt ikke i mål, men prosjektet har endret leveransene til restaurantbransjen og fra Meny og ut mot sluttbruker. Stabil tilførsel av Anguskjøtt med høy kvalitet sikrer forutsigbarhet og legger til rette for konsepter og leveranser med en høyere pris, påpeker Øglend.

Hans mantra er at kunden, enten han befinner seg i butikk eller på restaurant, skal få det som vedkommende forventer – hver gang.

Unik nasjonal leverandør

Det forpliktende samarbeidet som er inngått, innebærer altså at Prima blir unik nasjonal leverandør av Angus kjøtt til alle Menys butikker i Norge. Meny vil påta seg ansvaret for å markedsføre – og utdanne eget personale på hva som ligger bak den gode kjøttkvaliteten. Personalet i butikkene må forstå og formidle hvorfor det koster mer å produsere en med biff topp kvalitet

Meny ønsker å skape kunnskapsbasert engasjement i egne rekker. Kunnskapen personalet tilegner seg vil være helt nødvendig i dialog med kunden som jakter på den perfekte biffen.

– Betalingsvillighet hos sluttforbruker henger helt klart sammen med historien bak Angus-biffens «oppvekstvilkår» og tilhørende fortreffelige egenskaper. Det må være konsistens i det som skal markedsføres i ulike medier og det som kunden blir fortalt i butikkene, understreker Øglend.

Internasjonal toppklasse

Kjartan Skjelde, en av Norges mest profilerte kokker og grunnlegger av restauranten Tango Bar & Kjøkken, er medlem av styringsgruppen til Angusgården.

Denne type forskning er svært viktig, med tanke på et stadig mer kresent publikum. Målsettingen er ikke å bare øke IMF-prosenten, fremstille fett på de riktige plassene og å «avle frem» nye spisbare muskler. Prosessen må også være lønnsom. I dette prosjektet søker vi ny kunnskap om hva som skal til for å produsere Angus-kjøtt av høy kvalitet, med vekt på biffer og filéter. Og da snakker vi om intramuskulært fett utover fem prosent og dertil hørende mørhetsgrad. Dette er verdier i tråd med kjøtt av internasjonal toppklasse, poengterer Skjelde.

Metodisk

Prima har gått metodisk til verks og startet for noen år siden 14 testforsøk der man kontrollerte- og dokumentere hele verdikjeden fra innkjøpt kalv til fôringsregimer, slakting og frem til produktet er ferdig mørnet og klart for salg.

– Forsøket med halvkrysning (NRF kvige – Angus okse) og 3-krysning (NRF/Angus kvige – Angus okse) vil trolig starte neste år når kapasitet, bingeplass, og antall forsøksdyr er på plass. I hver binge vil det være enten kviger, kastrat eller okser og minimum 14 dyr med relativ lik alder innenfor en måned. Mesteparten av disse kalvene vil kjøpes inn fra gårder i nærområdet, sier Anbjørn Øglend.

Avtale med syv gårder

Det er inngått avtaler med syv gårder i Dalane som bistår med kalver til forsøkene og hvor genetikken og avlsvilkårene er kjent. Kalvene skal fôres med ulik kvalitet på grovfôret, noen vil stå inne i bingen under hele forsøket, mens andre vil være ute i beitesesongen for så å få grovfôr av bestemt kvalitet om vinteren. Grovfôr-kvaliteten og hvilken binge som vil stå inne eller beite ute, vil bli bestemt av styringsgruppen for prosjektet.

Noen av testdyrene vil være ute på beite, både på utmark og innmarksbeite, fra ca. juni til september.

Beiteområdene tilhører Angusgården eller Åna fengsel, som også er den del av prosjektet (se egen sak). Jordsmonn, gresskvalitet og beitehøyde vil bli undersøkt og analysert av Norsk Landbruksrådgiving Rogaland. Utenfor beitesesongen vil dyrene stå inne på Angusgården. De vil da blir fôrt under samme vilkår som de andre bingene, 24 timer i døgnet ved hjelp av fôringsrobot og med en grovfôrkvalitet tilsvarende beitekvaliteten.

Mange har ønsket å se Angusgården i Egersund, bl.a. vår landbruks- og matminister.

Får daglig tilsyn

Hver dag vil alle dyrene få tilsyn og bli undersøkt for dagsform og renhet av røkteren. Avføringen vil bli undersøkt for konsistens. Er den for løs vil fôringsregimet bli justert. Tilskuddsfôr med mineraler, vitaminer eller høyere grovfôrkvalitet vil da bli tilført. Hver 14. dag vil fôringsregimet og dyrenes helse bli gjennomgått og eventuelle justeringer av fôringsregimet vil bli utført.

Hvert forsøkt vil ha en varighet på 19–24 måneder, med unntak av ungoksene (ukastrerte) hvor varigheten er estimert til 13–17 måneder.

– Vi skal fremstille et kjøttprodukt med repeterbar toppkvalitet på Angus. Topp kvalitet innebærer en IMF på minimum fem prosent, maksimalt med ryggfett og minimalt med sidefett. Til sammenligning ligger dagens nivå på storfekjøtt mellom en og tre prosent. Vi håper også at det vil danne seg nye høykvalitets muskler som en konsekvens av målrettet kryssavl og fôring. I så måte vil vi kunne utvikle et dyr med en høyere utnyttelsesgrad enn det som er tilfellet i dag. I Norge har vi ikke konkrete og målbare kunnskaper om hvordan vi skal avle frem og fôre disse dyrene på en lønnsom måte for å oppnå repeterbar topp-kvalitet. Med dagens kunnskap har ikke bøndene god nok økonomi til å produsere Angus av høy kvalitet, påpeker Øglend.

Lønnsomt fôringsregime

Ved å forske på effekten av avl/genetikk, alder, kjønn, fôringsregimer (mengde, sammensetning og tidslinjer), beitemarker og tilhørende jordforhold vil man kunne utvikle- og tidfeste måleparametere som er kritiske for å oppnå det nye produktet. Jo mer presise- og entydige funn, jo mer vil dagens produksjonsmønster endre seg. Bøndene er det første leddet i produksjonsprosessen som vil kunne ta i bruk den nye kunnskapen. De vil kunne avle frem dyr med høy kjøttkvalitet ved hjelp av et mer lønnsomt fôringsregime som styrer tilvekst og forventet IMF. Resultatet er at de vil kunne anslå et mer presist tidspunkt for slakt og dermed unngå kostnader ved overfôring.