Cxense Display egenannonse
28/5/2018

Bedre eggeskall-kvalitet hos eldre høner

Sammensetningen av tarmens mikroflora spiller en stor rolle både med tanke på fordøyelsen og opptak av næringsstoffer, men også som en barriere for patogene bakterier og oppblomstring av sykdom. Er bruk av probiotika i eggproduksjon et ubrukt verktøy hvor verdien og utbytte burde undersøkes nærmere?

Tone S. Martinsen

Vilomix Norge

På verdensbasis ligger tap av egg som følge av dårlig eggeskallkvalitet på mellom 6–10 prosent. Norge ligger samlet sett i den lave enden av skalaen, men situasjonen hos produsenten kan være en annen siden det også sorteres egg før levering. Eggeskallkvalitet påvirkes av hønas ernæringsstatus, smittepress/sykdom, stress og alder. Med økende alder vil eggeskallvekt i forhold til den totale eggevekten bli stadig lavere, samtidig som eggevekten vil være stabil. Imens synes hønas evne til å ta opp og nyttiggjøre seg av blant annet kalsium, å synke med økende alder. Kan bruk av blant annet probiotika gi bedre eggeskall kvalitet og mindre tap som følge av klink, knekk eller eggevekt?

Markant økning

Forsøk med tilsetning av probiotika gjort av Abdelqader et al. (20131) viser at det er en markant økning, fra 5,5 prosent til åtte prosent, med usalgbare egg etter 70 ukers alder, mens forsøksgruppen med tilsetning av probiotika (Bacillus subtilis ATCC PTA-6737/PB6) vedlikeholdt null egg med feil fra 69 til 73 uker. Samtidig vises det en statistisk signifikant effekt av tilsetning av B. subtilis på eggeskalltykkelsen (0,36 mm mot 0,33 mm) ved 67 ukers alder (Figur 2), samtidig som eggevekten også øker i forsøksgruppen. Figur 1 viser forskjellen i eggeskallparametere målt i (1a) eggeskallvekt og (1b) eggeskalltykkelse fra 64 til 73 ukers alder gitt fôr med og uten tilsetning av Bacillus subtilis ATCC PTA-6737/PB6 (Abdelqader et al., 20131).

Figur 1

Figur 2

Eggproduksjonen i forsøkene er ikke på høyde med norsk verpeprosent, kun 70–74 prosent. Til gjengjeld viser forsøksgruppen med tilsetning av B. subtilis å ligge stabilt på en eggevekt på over 66 gram fra 69 til 75 ukers alder.

To ulike forsøk

Probiotikaens hovedvirkning er å kontrollere sammensetningen av bakterier i tarmen igjennom ulike mekanismer. Den skal hjelpe tarmbakteriene med å legge til rette for at dyret kan ta opp næringsstoffer optimalt, holde seg sykdomsfritt og produsere mest mulig, lengst mulig. Abdelqader et al. (2013) undersøkte i to ulike forsøk (Tabell 2a og b) om B. subtilis’ (ATCC PTA-6737/PB6) hadde evne til å endre på tarmfloraen i tarmen. Prøver fra blindtarm viser at de positive bakteriene Lactobacillus og Bifidobacterium økte signifikant, mens de «negative» bakteriene Clostridium og koliforme bakterier ble signifikant redusert. pHen i blindtarmsinnholdet var også numerisk lavere i forhold til kontrollen, trolig som følge av flere syreproduserende bakterier (som for eksempel Lactobacillus). pHen i tarmen spiller en viktig rolle i fordøyelsen av næringsstoffer.

Kalsiumtilgjengelighet

Eggkvaliteten bør også ses i sammenheng med kalsiumtilgjengelighet for dyret og økt eller god ivaretakelse av tarmhelsen og tarmintegritet etter hvert som hønene blir eldre. Kalsiumtilgjengeligheten bestemmes både av kilden til kalsium og hønas evne til å ta opp og nyttiggjøre seg av mineralet. Det viser seg imidlertid at utelukkende en økning av kalsium i fôret ikke gir utslag på eggeskallkvaliteten (Valkonen et al., 2010). Tilgjengelig kalsium menes det både at innholdet av kalsium i fôret er optimalt, men også at kalsiumet er tilgjengelig i en slik form at det kan tas opp via tarmen. Al-Batshan et al. (1994) fant et lavere innhold av kalsium i blodet til eldre høner (58 uker) enn hos yngre (22 uker) noe som tyder på en redusert evne for eldre høner å nyttiggjøre seg av kalsiumet. Abdelqader et al. (20132) fant en forbedring i kalsiumbalanse og lavere utskillelse ved bruk av probiotika, samt at kalsiuminnholdet i eggeskallet også økte i forhold til kontrollgruppen. Sobaczak et al. (2015) viste en numerisk økning av kalsium i blodet ved 42 ukers alder i probiotika-gruppen. Schothorst Feed Research (Nederland) gjorde i 2012 en større undersøkelse på kalsiumkilder til eldre verpehøner (76–81 uker). Innhold av kalsium var likt i alle fôr, men kildene og dernest den kjemiske formen på kalsium i kilden var ulike. Forsøket viste at kilden som i større grad hadde kalsium i en ionisk-form ga statistisk bedre resultater på eggeskallkvalitet og mineralisering av skjelett enn de andre kalsiumkildene.

Konklusjon

Tilsetning av probiotika (Bacillus subtilis ATCC PTA-6737/PB6) i fôret viser en effekt på sammensetningen av tarmmikrofloraen, eggeskallkvalitet og kalsiumopptak hos eldre høner. Kilde til kalsium i fôret kan med fordel undersøkes for å kunne øke effektene av probiotikaen ytterligere.