Cxense Display egenannonse
28/5/2018

KLF hjelper storfeprodusenter i Swaziland

Manzini S Swaziland  I løpet av de siste åtte årene har privat norsk kjøttindustri sørget for at storfeprodusenter i Swaziland har fått mellom syv og åtte millioner kroner i eksportbonuser. Det har vært mulig takket være import av storfekjøtt fra den største kjøttbedriften i dette lille afrikanske landet.

I Swaziland
Per A. Sleipnes

Elliot Johnsen er en av SMIs aller beste og mest erfarne storfebønder.

Illustrasjon: Colourbox

Denne importen har dessuten bidratt med rundt 3,5 millioner kroner til humanitære og sosiale tiltak i Swaziland.

Slaktevekt på 250 kilo

Elliot Johnsen er en av SMIs aller beste og mest erfarne storfebøndene i dette afrikanske landet. Han er en av 15 produsenter som det er etablert ekstra tett kontakt med.

Når vi treffer Johnsen, etter to timers kjøring på humpete og til dels ufremkommelige skogsveier, tar han oss med til den såkalte feedloten der dyrene oppholder seg i ukene før de sendes til slakting. Disse slakteklare dyrene er mellom 24 og 30 måneder gamle, og blir sluttfôret i denne innhegningen på 60 x 60 meter. De øvrige dyrene gresser i området rundt.

– Som farmer får jeg mye støtte og hjelp av folk fra SMI. De kommer hit når jeg trenger praktiske råd eller har problemer som må løses raskt. Jeg er dessuten svært takknemlig for den handelsforbindelsen SMI har etablert med Norge. Denne handelen har gitt oss farmere en bedre hverdag. Da mener jeg i betydningen merinntekter, som igjen bidrar til at vi kan bli bedre farmere. Det eneste usikkerhetsmomentet er tørke, men det får vi ikke gjort noe med, sier Elliot Johnson.

15 000 prosenter

Han er en av til sammen rundt 15 000 farmere som jevnlig leverer dyr til SMI-slakteriet. Disse farmerne har de siste ni årene levert til sammen 62 000 storfe til slakteriet. Dyrene til Elliot Johnsen veier mellom 400 og 450 kilo når de sendes til slakteriet og det gir en slaktevekt på rundt 250 kilo.

– Hva med jorda? Eier eller leier du den?

– Jeg eier jorden selv og det gir meg en stor grad av frihet. Min virksomhet skiller seg fra andre farmere ved at jeg har etablert et tett og forpliktende samarbeid med SMI også på livdyr. Avhengigheten er dermed gjensidig, sier Johnsen som har 120 kuer. Kalvingsprosent er «bare» på 70, men i Swaziland-målestokk er dette absolutt akseptabelt.

500 tonn pr. år

Det var i 2006 at KLF startet samarbeidet med Swaziland Meat Industris (SMI). Målsettingen med dette samarbeidet var å sikre kvalitet, kunnskap og kompetanseheving slik at SMI skulle bli godkjent for leveranser til EU og Norge. SMI ble EU-godkjent to år senere i 2008 og i 2009 vedtok Stortinget å gi Swaziland en årlig eksportkvote til Norge på 500 tonn storfekjøtt. Det var en milepæl og en unik mulighet for kjøttbransjen og ikke minst for storfebønder i Swaziland. Men ikke minst har importen av kjøtt fra dette lille afrikanske landet, fått positive ringvirkninger for mange fattige mennesker i landet. KLF har nemlig nedfelt i avtalen med SMI at en viss andel av kjøpesummen, skal brukes til sosialt og humanitært arbeid i landet.

– En lykke for mange

Da styret i KLF besøkte Swaziland tidligere i år, ble Kjøtt & Eggprodusenten med på turen for å se nærmere på hva dette samarbeidet har bidratt til – på alle nivå. Konklusjonen etter å ha besøkt bedriften SMI, bønder og skoler, viser til fulle at det nytter å tenke «utenfor boksen» når det gjelder samhandel med underutviklede land i Afrika.

– Handelen med privat kjøttbransje Norge har vært en lykke for svært mange her i Swaziland. En ting er at vår virksomhet og våre storfeprodusenter har hatt stor glede av denne handelen som beløper seg til rundt 30 millioner kroner pr. år. Men kanskje enda mer gledelig er det at mange av innbyggerne har fått en bedre hverdag. Penger fra vår eksport til Norge har bidratt til at skoler har blitt etablert og drevet, at vannforsyning har blitt forbedret og ikke minst at de mange aids-ofrene i landet har fått et bedre liv. Det siste gjennom bedre medisiner og et forbedret vaksineprogram. Rundt en 300 000 kroner pr. år beløper denne bistanden seg til og det er mye penger i et fattig land som vårt, sier majoritetseier og daglig John Williams i SMI.

162 millioner kroner

Han kom inn i bedriften i 1999, men bedriften er 52 år. Tradisjonelt har SMI eksportert kjøtt til Europa, men da Williams overtok, ble fokus endret. Nå skulle det lokale markedet bearbeides. Dette endret mye. Bedriften framstår i dag som Swazilands største kjøttbedrift med en årlig omsetning på 162 millioner norske kroner. Antall ansatte har passert 120 og rundt 90 av disse er i produksjonen (skjæring og pølseproduksjon); de øvrige i slakteridelen. Og det er også denne som er mest interessant med tanke på det norske markedet.

5000 storfe

Slakteridelen av SMI framstår som topp moderne.

– Våre mange produsenter leverer rundt 5000 storfe pr. år. Et 50-talls av disse produsentene jobber vi ekstra tett opp mot. Det gir oss mulighet til å planlegge og gjennomføre den viktige eksporten til Norge og EU.

– Hvorfor kom Norge på banen som samarbeidsland på midten av 2000-tallet?

– Det var i grunnen en tilfeldighet. SMI var på utgikk etter partnere utenfor EU-området, ettersom vi gjennom mange år hadde blitt skviset på pris i EU. Vi var klar over at Norge importerte kjøtt fra land som Botswana og Namibia og at det derfor var et marked for afrikansk storfekjøtt i Norge. At det norske markedet var mye mer stabilt og forutsigbart enn EU-markedet, ble vi raskt klar over. Prisene var dessuten gode og vi fikk viktig støtte og hjelp i vårt kvalitetsarbeid av KLF-ansatte. Dermed klarte vi å oppnå betydelige forbedringer også på dette viktige området, understreker Williams.

Til sammen nær 4000 tonn storfekjøtt er skipet til Norge fra Swaziland, siden starten i 2009. Og kun en container av dette kjøttet er siden importen startet, blitt stanset på grensen til Norge. Det må sies å være svært tilfredsstillende og viser med all mulig tydelighet at vi har snakker om kvalitetsvarer.

VISSTE DU AT…

Swaziland nå offisielt heter eSwatini? Kong Mswati III annonserte 18. april navnebyttet under landets feiring av 50 år med uavhengighet fra Storbritannia. eSwatini «stedet for swazilenderne» på det offisielle språket swati.

– Norge svært viktig for vår utvikling

Manzini S Swaziland  – Handelen med Norge er svært viktig for den økonomiske og sosial utviklingen i vårt land. Den bidrar til at vi forhåpentligvis når vårt mål om at Swaziland får status som «utviklet» land i løpet av tre år.

KLF fikk anledning til å møte landets handelsminister under oppholdet. Helt til venstre på bildet John Williams.

Det sa handelsminister Jabulani C. Mabuza da han lot seg intervjue under Swaziland-besøket. Ministeren tok også imot styreleder Ståle Gausen og adm. direktør Bjørn-Ole JuulHansen i KLF. Foranledningen for dette møtet, er en situasjon som har oppstått og som har hindret eksport av storfekjøtt de siste månedene. Kongen i Swaziland mottok i fjor sommer tre bøfler som gave fra Zambia og veterinærmyndigheten i Swaziland mente at denne «gaven» var en potensiell fare for smitte av munn og klovsyke.

Problemet nå er at myndigheten i Swaziland ikke finner en strategi for å løse dette problemet.

– Jeg som handelsminister er opptatt av at vi finner en løsning raskt slik at den verdifulle handelen med Norge og EU blir opprettholdt og helst utviklet ytterligere. Men det er vår landbruksminister som sitter med nøkkelen når det gjelder kjøtt. Jeg gjør alt for å speede opp prosessen slik at vi får en avklaring.

– Tror du kjøtteksport til Norge kan åpne andre dører for samhandel med Norge?

– Så avgjort. Kjøtt er og vil bli en stor døråpner til resten av verden. Både for turisme, men også for eksport av produkter som frukt og sukker, sa Swazilands handelsminister.

«Young Herodes» skaper vinnere

Manzini S Swaziland  «En bedre framtid for alle, gjennom biff-samarbeid med Norge.» Det er slagordet til Embetene Foundation.

Importen fra Swaziland har gitt barn bedre muligheter for skolegang.

Embetene er det lokale navnet på SMI og unge som ellers ville vært utenfor skole og arbeidsliv, får nå drahjelp av et unikt prosjekt. Det handler om et program for sosialt arbeid og utdanning blant den oppvoksende generasjon. Det hele kom i gang i 2010 og har vært svært vellykket.

Arbeidstrening er stikkordet. Vi besøkte bl.a. skolen som gir unge arbeidstrening i trearbeid, i bilmekanikk, metallfag og ikke minst landbruksfag. Vi var dessuten innom en katolsk skole for barn der et nytt bygg er reist med midler fra Embiveni Foundation.