Cxense Display egenannonse
28/5/2018

Rådgiver i 35 år i Sauekontrollen

Det er ikke rent få småfe- og storfeprodusenter som har kommunisert og fått verdifull hjelp av Gerd Skjoldal.

I mars var det 35 år siden Gerd Skjoldal startet som rådgiver i Sauekontrollen.

Jeg stortrives i jobben min og kontakten med mange greie bønder, forteller Skjoldal.

Våren 1983

I mars var det 35 år siden hun startet som rådgiver i Sauekontrollen. Samtidig har hun hatt Storfekjøttkontrollen i 20 år. Det hele startet tidlig på våren i 1983, da to menn kom på døra hennes.

John Nymark og Gunnar Sedahl, begge store sauebønder på Askøy, lurte på om jeg ville overta Sauekontrollen etter John Nymark. Jeg var i tvil om jeg skulle ta på meg dette, men siden jeg selv drev med sau, fattet jeg interesse.

18. mars i 1983 startet hun opp, lønnet av Askøy Sau og Geit. Etter hvert ble det geografiske området utvidet til Sotra og hun ble ansatt i Vestlandsmeieriet. Senere ble hun ansatt i Fatland Gjestal Ull, etterfulgt av Fatland-slakteriet.

Sammenlignet med da jeg startet har det vært en enorm utvikling, sier Skjoldal.

Godt verktøy

Sauekontrollen er den landsomfattende husdyrkontrollen og grunnlaget for avlsarbeidet på sau i Norge. Det er i dag over 5000 medlemmer i Sauekontrollen.

Sauekontrollen er åpen for alle norske saueprodusenter. Produsentene kan selv registrere sine data, eller la en slakterirådgiver som Gerd Skjoldal registrere for seg. Blant det som kan registreres er lamming, høstvekter på lam og værresultater. Med Sauekontrollen som verktøy kan småfeprodusentene få en helhetlig oversikt over dyrene og deres produksjon fra fødsel til slakting. Bonden kan analysere resultatene i egen besetning og sette seg nye mål.

Reddet listene fra ungene

Mye av arbeidet i Sauekontrollen har forandret seg siden 1983.

Da jeg begynte satt jeg med lange lister som jeg ikke kunne rive fra hverandre, for de skulle leses optisk. Det var for så vidt greit, men ikke når ungene kom løpende inn. Da måtte jeg rope høyt for at de ikke skulle rive papirene i stykker, for de lå fra bordet og utover gulvet.

Det at håndskrevne, analoge tall skulle leses inn optisk, ga også andre utfordringer:

– Vi fikk ikke lov til å bruke personlige tall, og måtte skrive inne i en liten firkant, som hadde to prikker. Hvis du skrev tretallet litt skjevt, så ble det til et åttetall i systemet, minnes Skjoldal.

– Etter hvert gikk vi over til å bruke en maskin, på størrelse med en kalkulator, som vi sendte inn når vi var ferdig å legge inn opplysninger. Senere gikk vi over til at vi registrerte opplysningene på datamaskin, tok kopi på diskett og sendte inn til Animalia, forteller hun om arbeidsdagene i Sauekontrolen før internettets tid.

4000 storfeprodusenter

Gerd Skjoldal har også 20 år bak seg i Storfekjøttkontrollen, verktøyet som 4000 norske storfeprodusenter bruker for å få oversikt over dyrene i besetningen, enten de har ammekyr eller fôringsdyr. På samme måte som i Sauekontrollen, blir opplysninger om hvert dyr lagt inn i systemet for å kunne inngå i statistikk som produsentene kan analysere og hente ut.

Storfe har jeg jobbet med siden Storfekjøttkontrollen startet her i landet i januar 1998, da den ble hentet hjem fra Sverige. Før dette var bøndene med i noe som het Kap, for å få stambokført dyrene sine. I storfekjøttkontrollen startet det med at vi måtte registrere på data, ta ut kopi på diskett, og sende til Animalia. Der ble dataene lest inn og vi fikk en tom diskett tilbake i posten, forteller hun.

Sekretærfunksjon

I Storfekjøttkontrollen har Gerd Skjoldal i dag 490 medlemmer for alle de tre Fatland-slakteriene, i tillegg til 20 produsenter ved Horns slakteri.

I tillegg til flere tiår med Sauekontrollen og Storfekjøttkontrollen har hun i alle årene også vært med som sekretær på kåringsjå, før hun ble PC-kårer på saueutstillinger og værkåringer.