Cxense Display
Du er her: Forsiden / Utgaver / 2017 / 4 / Produksjonstilskuddet på sau bør endres

Produksjonstilskuddet på sau bør endres

Sauen er ikke på popularitetstoppen om dagen. Jeg tenker selvsagt på kjøtt av sau. Markedet synes ikke å ville ha dette kjøttet i den grad man kunne ønske og lagrene vokser. Det er trist og det er ikke minst uverdig i en tid da mennesker i mange land på kloden er sultefôret på protein. Hvordan skal dette rettes på og hvem har ansvaret?

Når NSG-sjef Kjell Erik Berntsen på sin spesielle måte går i bresjen for å stabilisere markedet for sau- og lammekjøtt, er det prisverdig. Han vil redusere paring av påsettlam i egen produksjon fra normalt 80 til rundt 50. Dette vil gi rundt 30 færre lam og redusere sin egen produksjon med fem prosent. Om alle sauebønner her i landet hadde fulgt Berntsens eksempel, ville det vært et solid bidrag i bestrebelsene på å få kontroll både på markedssituasjonen og avregningsprisen.

Nortura har fått mye kjeft fordi dette kjøttet blir for dårlig betalt og for den noe uortodokse eksporten til Afghanistan. Det siste skal jeg la ligge. Det er mulig Nortura kunne bidratt mer i arbeidet med å bygge ned lagrene, men jeg vil peke på sauebøndene. Det er trolig hos dem nøkkelen ligger.

– Det er trolig hos sauebøndene nøkkelen ligger.

Flere medier tilknyttet landbruket i Norge har brukt mange spaltemillimeter på dårlig betalt sauekjøtt. Kjente kokker har plassert ansvar, men mye av denne retorikken blir feil. Trykk på salg og markedsføring er selvsagt viktig, men jeg tror vi må innse at produksjonen gjennom lang tid har vært uforsvarlig høy i forhold til hva markedet er i stand til å ta unna. Det grunnleggende problemet er neppe manglende markedsføring.

Det er rett og slett for mye sau her i landet, og denne overproduksjonen fungerer som den berømmelige bumerangen, og rammer sauebøndene hardt. Produksjonsdrivende tilskudd må ta mye av skylden for dette. Men er det krise? Neppe. Sauebøndene får fortsatt mye statlig støtte. Hadde dette rammet svine- eller melkeprodusenter, kunne uttrykket krise vært benyttet.

Årsaken til det er at svine- og melkebønder har mindre av økonomien sin i tilskudd. Et årsverk med sau produserer rundt syv tonn kjøtt, mens en konsesjonsbesetning med slaktegris produserer 150–160 tonn. Går prisen ned med 50 øre, merker en svineprodusent dette umiddelbart. Poenget er at produksjonen av kjøtt fra småfe må ha en viss forankring i markedsbalanse. Kvalitetstilskuddet for lammeslakt er en viktig grunn til økt produksjon. Vi skal oppfordre til sauehold via tilskudd for bl.a. å pleie kulturlandskapet, men det er et skjæringspunkt. Dette punktet har vi kanskje nådd nå.

Når lederen for NSG gjør det han gjør, bør det være en inspirasjon for andre sauebønder til også å ta ansvar. Om alle tenker som Berntsen, kan vi kanskje få småfemarkedet på skinner igjen i løpet av et par år. Det er til glede og nytte for alle med landbruksinteresser i Norge.

Cxense Display
Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display