Cxense Display
Du er her: Forsiden / Aktuelt / Mindre driftstilskudd i Nord

Bønder i nord får mindre betalt av Nortura

– Bruker Nortura den offisielle prisløypa og statlige tilskudd som er ment for produsenter i Nord-Norge, til å konkurrere om tilførsler i andre deler av landet? Ja, mener produsenter i Troms.

Målselvbonde Jan Ottar Østring mener Nortura tar av distriktstilskuddet til nordnorske bønder.
Cxense Display

Bønder i Nord-Norge får nemlig en krone mindre betalt for et kilo storfe- og småfeslakt enn det bønder i resten av landet får. For svinekjøtt er forskjellen halvannen krone. Nortura på sin side mener bøndene i nord får kompensert dette gjennom distriktstilskuddet fra staten. Men Målselvbonde, Nortura- leverandør og tidligere ansatt i Nortura, Jan Ottar Østring( bildet), ser det annerledes. Han mener Nortura urettmessig betaler mer til bønder i sør og han hevder han snakker på vegne av samtlige småfebønder i Troms.

21 MILLIONER ÅRLIG
– Man kan si at Nortura tar penger fra nord og overfører disse sørover. Det er drivende for produksjonen i sør, og har motsatt effekt i nord. Vi vil ha en slutt på at Nortura tar en bit av distriktstilskuddet til nordnorske bønder. Dette skjer ved at Nortura reduserer kjøttprisen de betaler til bøndene i Nord-Norge, mens bønder andre steder i landet får fullt oppgjør. Til sammen utgjør trekket om lag 21 millioner kroner i året.

– Hvor mye taper du selv som sauebonde på dette trekket?
– Rundt 12 000 kroner i året, sier Østring.

HISTORISK BEGRUNNET
Trekket han snakker om er historisk begrunnet i merkostnader til slakteindustrien i Nord-Norge, og var en del av grunnlaget for det statlige tilskuddet på 70-tallet. Det skulle både kompensere bøndenes og industriens driftsulemper i nord. Senere er det gjort omfattende effektiviseringer i slakteristrukturen i landsdelen, og bønder i nord mener grunnlaget for at industrien skal ha noe av distriktstilskuddet for lengst er borte. Trekket har riktignok blitt redusert, men bøndene mener at dette i sin helhet skulle ha opphørt da Nord-Norges Salgslag fusjonerte med Norsk Kjøtt i 2000 og ble til Nortura.

320 MILLIONER
– På disse tolv årene har Nortura til sammen trukket 320 millioner kroner fra bøndene i Nord-Norge. Samtidig har nordnorsk landbruk slitt imot bakke og mange bønder har lagt ned. Det ville helt klart sett annerledes ut i dag om produsentene hadde fått tilgang til disse pengene. I Nord-Norge og spesielt i Troms ser vi en økning i nedleggelse av gårdsbruk. Vi er kjent med at på nyåret i 2017 legges det ned 10 sauebruk i Troms. I sør derimot blir prisen så høy at det stimulerer til overproduksjon. Skal markedsregulator få bukt med overproduksjonen, må det settes inn tiltak der overproduksjonen foregår. Nå virker reguleringen slik at den er drivende for overproduksjonen, forklarer Østring.

BLE AVVIST
Han har, sammen med tillitsvalgte i Nortura, lokale bondelagsrepresentanter i Troms og andre produsenter, forsøkt å ta opp saken på høyt nivå i kjøttsamvirket, men blitt avvist.
– Som et eksempel på hvor viktig slaktetilskuddet er for nordnorske produsenter, kan man vise til at regjeringen ønsker større driftsenheter. For å få dette til, kreves større driftsbygninger. En driftsbygning som koster fire millioner kroner i Sør-Norge, koster fem millioner kroner i Nord-Norge. Om man avskriver merprisen på en million kroner over 25 år ved produksjon av 10 tonn kjøtt pr. år, utgjør det fire kroner pr. kg som leveres de neste 25 år. Det samme gjelder alle andre investeringer som gjøres på gården. Det koster mer i nord en i sør, fastslår Østring.

JOBBET I NORTURA
Han opplever at når man kommer på et høyere nivå i Nortura- organisasjonene, så vil man ikke snakke om dette. – Nortura sier at om man prater om dette så vil politikerne trekke inn pengene, uten at vi bønder får noe mer. De er redde for å miste over 20 millioner i året, konkluderer Målselvbonden som selv sitter i styret i Midt Troms Bondelag. Han har dessuten jobbet i Nortura i mange år, hvorav syv år i administrasjonen. Her besto jobben i å lede all inntransport i Nord-Norge. Østring har i tillegg sittet i faggruppen for inntransport i hele landet for Nortura. Han har 350 vinterforede sau på sin gård i Målselv. Det vil si 12 tonn lammeslakt pr. år. Dette volumet er for øvrig økende.

GRIS ULØNNSOMT I NORD
– Hva med gris i din landsdel? Vi har sett en utvikling de siste årene med stadig færre nordnorske svineprodusenter. Skyldes det lavere avregningspris enn i sør?
– Ja, den utviklingen er en naturlig følge av at bønder i nord får halvannen krone mindre pr. kilo svineslakt. Det har rett og slett blitt ulønnsomt å produsere gris her oppe. Man kan si det slik at vi her i nord har mistet dyreslag for dyreslag. Skal vi stanse den utviklingen må vi få samme avregningspris som bønder i sør.

- For å illustrere hvor mye det er snakk om for den enkelte svineprodusent, kan man ta følgende eksempel: Om en slaktegrisprodusent leverer 2100 gris pr. år med gjennomsnittsvekt 80 kg pr. gris, ganger det med 1,5 kroner pr. kg, så utgjør det 252 000 kroner pr. år. (ref. et konsesjonsbruk) Resultatet er at grisenæringa nærmest er borte nord for Saltfjellet. Det som er spesielt er at en jevn tilførsel av gris ville ha styrket Norturas slakterier i Nord-Norge, noe som ville ha gitt en bedre økonomi på slakteriene. Men de velger å legge seg på en linje som svekker egen virksomhet, påpeker Østring.

30 MILLIONER
For fire år siden trakk Nortura 1 krone og 95 øre pr. kilo for rødt kjøtt, og halvannen krone pr. kilo for gris. I dag utgjør trekket ca. 10 millioner for svinekjøtt, 3,5 millioner kroner for småfe og 7,5 millioner kroner for storfe. Altså i overkant av 20 millioner kroner pr. år. For fire år siden utgjorde trekket godt over 30 millioner kroner pr. år. Nord-Norges Salgslag fusjonerte med Norsk kjøtt i 2005. På disse 12 årene så har Nortura, om leveransen hadde vært på dagens nivå «inndratt » over 320 millioner kroner fra produsenter i nord. Det har vært en betydelig nedgang i produksjonen siden fusjonen, så tallet er nok adskillig høyere.

skillelinje orange

Nortura bekrefter

Nortura bekrefter at man betaler 1 krone mindre pr. kilo småfe og storfe, og 1,50 kroner mindre for grisen, i Nord-Norge enn i resten av landet, og at dette utgjør om lag 21 millioner kroner. Visekonsernsjef Hans Thorn Wittusen er likevel ikke enig i at man tar penger som bøndene skulle hatt.

– Denne lavere prisen får bonden kompensert for gjennom distriktstilskuddet i sone 4 og 5 (som bare gjelder for Nord-Norge). En viktig årsak til at satsene er såpass mye høyere fra sone 3 til sone 4 og 5, er at de tre nordligste fylkene har innbakt i distriktstilskuddet en kompensasjon for lavere avregningspris på grunn av merkostnader i industrien. Noe av opprinnelsen til distriktstilskuddet var slakteristrukturen, med høyere kostnader i nord. Vi har i flere omganger seinere redusert dette trekket til de nordnorske bøndene, og mener det er rimelig balansert og rettferdig i dag. Det skal jo også virke rettferdig for bønder i resten av landet, sier han.

Wittusen hevder at det fortsatt er noen driftsulemper for slakteriindustrien i nord som berettiger trekket, spesielt knyttet til anlegget i Finnmark.
– Da Nord-Norges Salgslag fusjonerte og ble en del av Gilde Norsk Kjøtt i 2000 var utbetalingsprisen i Nord- Norge ca. kr 2,50 lavere enn resten av landet. Forskjellen ble gradvis redusert fram mot Nortura-fusjonen i 2006. Da var forskjellen på kr 1,95 på småfe og storfe og kr 1,50 på gris. I 2012 ble den ytterligere redusert til dagens nivå som altså er kr 1,00 på storfe og småfe og kr 1,50 på gris, sier visekonsernsjef Hans Thorn Wittusen.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøtt- og eggprodusenten.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display