Cxense Display
Du er her: Forsiden / Aktuelt / Storfemobiliseringen i Rogaland bærer frukter

Storfemobiliseringen i Rogaland bærer frukter

Flere henvendelser til slakteriene og flere produsenter som har kommet i gang med planlegging og gjennomføring. Det er resultatet av prosjekt «Storfemobilisering» i Rogaland» som ble igangsatt sommeren 2013.

Bonde Torleif Stople vil i løpet av året ha 10 ammekyr på plass på gården i Vindafjord.

Det var Prima og Fatland som for snaut tre år siden gikk sammen i et unikt prosjekt for å få mer norsk storfekjøtt inn i det innenlandske markedet. Men de to slakteriene var ikke alene. Bak storfesatsingen i Rogaland står faglaget Tyr, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland Fylkeskommune og Innovasjon Norge. Med andre ord et realt spleiselag som skulle bidra til å øke storfekjøttproduksjonen i ett av landets aller viktigste områder for kjøttproduksjon.

10 AMMEKYR
Det har vært en strukturell underdekning av storfekjøtt her i landet de siste årene og dette var utgangspunktet bak Storfesatsingen i Rogaland. To som har hatt glede av satsingen er bondeekteparet Torleif Stople og Else Gurine Stople i Vindafjord. I utgangspunktet er de typiske grisebønder, men nå er de i ferd med å bygge opp en ammekuproduksjon.

– Vi har seks ammekyr nå, men i løpet av året satser vi på å ha en besetning på rundt 10 ammekyr. Da snakker vi om Hereford som mordyr og Limousine som handyr. Fatland skaffer livdyr og siden økonomien i ammekuproduksjonen har forbedret seg de siste årene, har jeg stor tro på dette. Dessuten tror jeg etterspørselen etter kjøtt fra grasfôret storfe, vil vokse framover. Sammen med et driftstilskudd på 2000 kroner pr. ku pr. år, resulterer dette i tilfredsstillende rammebetingelser. Det igjen legger grunnlag for en fornuftig driftsform, fastslår Stople.

KUNNSKAPSFORMIDLING
Tanken bak storfeprosjektet i Rogaland er at kunnskapsformidling til potensielle storfeprodusenter kan gi bedre produksjonsforhold. Det igjen kan føre til økt leveranse av storfekjøtt til slakteriene.

Sentralt i prosjektet er slakteriene som fungerer som et bindeledd mellom produsenten og den som kan tilby hjelp. Hvis det er behov for å hente inn ekstra hjelp fra for eksempel et regnskapsfirma eller en bygningsrådgiver, så kan dette ordnes. Dette kan karakteriseres som bonderettet rådgivning og hvert år er det 350 000 kroner disponibelt i prosjektet for å finansiere dette. Dermed blir den individuelle rådgivningen til bonden «gratis». Finansieringen av prosjektet kommer fra det regionale partnerprosjektet i Rogaland. Det vil si Fylkesmannen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge. I tillegg legger Fatland og Prima en betydelig egeninnsats i prosjektet.

KVELDSMØTER OG KURS
– Dette prosjektet håpet vi skulle avdekke utfordringene og gi gode svar på hva som skal til for å gjøre det enklere for bønder å satse på storfe. Så langt er vi tilfredse. Som en del av prosjektet har vi arrangert kveldsmøter, kurs, studieturer, samt gitt produsentene gratis rådgivning. På den måten kan våre storfeprodusenter oppnå mer rasjonell og lønnsom produksjon. Effekten av det igjen, er at storfekjøttproduksjonen på sikt øker, fastslår produsentrådgiver Guro Hansen i Fatland. Hennes gruppering slakter i overkant av 1750 tonn kjøttfe pr. år. Hun peker imidlertid på at slaktemengden i et kort tidsperspektiv kan stagnere. Det fordi livdyrhandelen øker. Det har da
også vært høy aktivitet på livdyrfronten i Fatland Grippen i 2015 og 2016. 65 000 kroner i to vendinger er beløpene som slakteriene får via dette prosjektet for å intensivere storfesatsingen.

– SOVET I TIMEN
– Disse tilskuddspengene er godt benyttet og jeg er overbevist om at vi fram mot 2020 vil se de positive konsekvensene, sier Guro Hansen. Jæren har hengt litt etter når det gjelder storfekjøtt basert på kjøttfe og det har bl.a. med beiteforhold å gjøre.

– Utmarksarealene er begrensede i forhold til dyrket mark. Men det bør ikke hindre en vekst i tallet på ammekyr i vårt område. Rogaland er et av landets fremste matfylker i andre sammenhenger og det skal vi også være på storfekjøtt, fastslår Guro Hansen.

– Er det et mål å bli selvforsynt med storfekjøtt her i landet?
– Dit kommer vi neppe. Men klarer vi å holde slaktemengden stabil og ikke få større underdekning enn det vi har i dag, skal vi i et kortsiktig perspektiv være fornøyd. Men vi må innse at vi har sovet i timen når det gjelder storfeproduksjon basert på ammekyr. Vi har rett og slett ikke vært gode nok til å legge forholdene til rette for aktørene på primærleddet. Det har bl.a. å gjøre med innviklede tilskuddsordninger å gjøre, mener Hansen.

KOMBINERER
For Torleif Stople er det nærmest for et nederlag å regne at vi ikke her i landet makter å dekke egen etterspørsel etter storfekjøtt. Han skal, sammen med kona, gjøre sitt for å rette på dette. Nå kan neste skritt for hans vedkommende bli bygging av nytt fjøs beregnet på mellom 20 og 30 ammekyr. Med 250 mål utmark har han gode beitevilkår for ammekyr. Det er likevel grisen som står for storparten av omsetningen akkurat nå. Rundt 60 prosent, anslår Stople.

– Resten er en kombinasjon av storfe, sauen, skogen og diverse annet. Slik rogalandsbonden er. Vi er flinke til å «multitaske» i driftsøyemed. Ved å drive med griseller kylling, får du gjødsel som du kan bruke på eng. Det går lett i hop. Det blir mye fine beiter av grisemøkk, smiler Stople.

Grovfôret produserer han selv. De dårligste årene må han kanskje kjøpe litt; de beste årene kan han selge litt.

– Dette prosjektet trengte vi nå og jeg tror mange av mine produsentkollegaer har hatt stor glede av det. Det handler både om å få inspirasjon, øke kunnskapsnivået og ikke minst bidra til framtidstro, avslutter Torleif Stople.

Les flere saker fra bladet Kjøtt- og eggprodusenten.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display