Cxense Display
Du er her: Forsiden / Aktuelt / Optimister bryter nytt land

Optimister bryter nytt land

Optimismen i grenda er stor. John Dullerud dyrker opp 170 nye mål. Bare noen kilometer unna er det ikke bygd så mye som et fjøs på lang tid.

– Det er nok her som det er frisk luft hele året at det er best å være for dyrene, sier John Dullerud.

De lokale forskjellene er store i Vestre Toten. – Oppi her er det optimisme. Det ser ut til å være smittsomt. I denne delen av kommunen er det bygd forholdsvis mye både til melkekuer, gris og kjøttfe, forteller Dullerud.

LOKALE FORSKJELLER
«Denne delen av kommunen», det er grenda Ihle, på Totenplatået, rundt 500 meter over havet. God jord, men høyere og merkbart senere våronn enn på gårdene mange andre steder på Vestoppland.

– Ser du på en svær jordbruksbygd som Eina, for eksempel, er optimismen liten, sier han, og snakker om gårder som ligger bare en mil unna hans egen Finstad Vestre. – Det er vel ikke bygd et nytt fjøs langs Einafjorden på mange tiår, mener John Dullerud.  

Men selv satser han på nydyrking. – Jeg har dyrket 65 mål, og nå har jeg begynt på 105 til, forteller han. Det er god jord, om enn med mye stein, og oksene hans går på halmtalle som er fin til jordforbedring.

SLAKTERFAMILIE
Dullerud har familietradisjoner for kjøtt. Faren slaktet, foredlet og solgte kjøtt på Reinsvoll. Sønnen har plass til å fôre opp 600 okser og 2100 griser på gården.
– Opprinnelig hadde jeg ammeku, og i sin tid også melkeproduksjon. Men etter hvert som jeg fikk tilgang på mye alternativt fôr – brød, mask og sånne ting – som passet bedre til okser enn til ammekuer, gikk jeg over til bare innkjøpte kalver, forteller han.

Nå er det hardere konkurranse om og høyere priser på det alternative fôret. Samtidig er betingelsene for ammeku bedre enn de var for 15 år siden. John Dullerud vurderer om han skal satse på det igjen, men da må det i tilfelle bygges.

MER ENN NOK GROVFÔR
Han mangler i hvert fall ikke fôr. Han driver 800 mål som det stort sett har vært gress på. Men det ble litt for mye grovfôr, og dermed bruker han rundt 150 mål til korn. – Men korn er det mest på Ringerike, der en kan ha hvete, sier han.

Kjæresten har nemlig gård på Norderhov på Ringerike. Det er såpass mye lavere og lenger sør at våronna er ferdig før det er mulig å begynne på Finstad Vestre.

SMÅ MARGINER
– Det er forholdsvis små marginer i den produksjonen jeg driver. Gris går litt opp og ned, men det betaler seg godt i forhold til arbeidsinnsatsen sammenlignet med grovfôrdyrene, sier John Dullerud.

– Det er lite kalv å få kjøpt, og den må du jo betale for å få tak i, så marginene blir ikke store, sier han.

Totalt blir det rundt 330 tonn kjøtt i løpet av et år. Omtrent halvparten gris, halvparten storfe. Kombinasjonen passer ham godt.

Dullerud har levert mest til Fatland, men også litt til Nortura. Han synes det er interessant å sammenligne og veldig viktig at det finnes alternativer.

– Er det bare én avtager, er det virkelig ikke bra. Derfor har jeg levert til begge slakteriene i alle år. Men de siste årene kan ikke Nortura skaffe kalv lenger, så nå leverer vi bare til Fatland, sier han.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøtt- og eggprodusenten.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display