Cxense Display
Du er her: Forsiden / Aktuelt / Lidenskap for griseavl og systematisk drift

Lidenskap for griseavl og systematisk drift

Hos Eli Gerlaug Enger og Ole Bjarne Enger, som driver formeringsbesetning på Stange i Hedmark, handler det om lidenskap for griseavl og ikke minst evne til systematisk drift.

– Jeg hadde et stort ønske om å samle produksjonen og avlen i et grisehus for å forenkle hverdagen, sier Ole Bjarne Enger.

Resultatet av dette er robuste livdyr. Eller sagt på en annen måte: driftsformen legger til rette for en god seleksjon og riktige råner med høy avlsverdi både til egen landsvinkjerne og for å produsere de beste TN-70 hybridpurkene for salg.

Eli og Ole Bjarne tok over gården Frisholm etter Elis foreldre i 2012. Her hadde Ole Gerlaug drevet godt som formeringsbesetning til Fatland gjennom flere tiår. Mens Eli jobber på Norsvin, har doktorgrad og forsker i grisegenetikk og fettsyresammensetning, tar Ole Bjarne seg av det praktiske i grisehuset. Da de to overtok gården, besto bygningsmassen av et nyere grisehus fra 2006 med 48 fødeavdelinger med tilhørende bedekking- og drektighetsavdeling og et eldre grisehus med plass til rekruttering og oppdrett av livdyr.

OGSÅ GÅRD PÅ TANGEN
Denne gårdsstrukturen innebar mye transport mellom de to grisehusene og mye mekanisk jobb i det gamle grisehuset. Det ble derfor lagt planer om utbygging av nytt fjøs, lokalisert parallelt med fjøset for spesialisert smågrisproduksjon fra 2006. I mars 2014 stod en ny livdyravdeling på 1200 kvadratmeter, med plass til rekruttering og oppdrett av livdyr, ferdig og klar til bruk.

– Jeg hadde et stort ønske om å samle produksjonen og avlen i et grisehus for å forenkle hverdagen. Viktig var det også å få bedre plass og system til å kunne observere dyrene og drive systematisk brunststimulering, forteller Ole Bjarne Enger.

Han kommer fra gård på Tangen, og er vokst opp med både gris og kyllinger. Eli og Ole Bjarne driver i tillegg til formeringsbesetningen på Frisholm, gården på Tangen hvor de har 50 ammekyr og tilsammen 150 kjøttfe på det meste. I tillegg er det på de to gårdene om lag 700 dekar jord til gress og kornproduksjon og 1200 dekar skog.

– Det er nok å gjøre, fastslår Ole Bjarne mens han er i ferd med å avslutte en telefonsamtale med Eli om hvem som skal plukke opp ett av barna fra skolen. Eli og Ole Bjarne har nemlig to barn på henholdsvis syv og ni år. Til hjelp i grisehuset har Ole Bjarne derfor to ansatte med én i 70 prosent stilling. På Tangen bidrar faren til Ole Bjarne fortsatt med stell av ammekyrne.

FrisholmGard

KREVENDE Å VÆRE AVLSBESETNING
Det er mye jobb å være avls- og formeringsbesetning. Bare det å foreta alle dataregistreringer, som skal legges inn i InGris, er en tidkrevende oppgave. Det brukes mye tid og ressurser på å vurdere de enkelte dyrene. Ved å bedømme dyrenes eksteriør, er det mulig å selektere de dyrene som er best egnet til å bære frem flere kull. Her er bein og klauvkvalitet spesielt viktig.

– Det er absolutt en fordel å være interessert i avl. For Eli og meg er det morsomt å jobbe sammen og se resultater i både teori og praksis, forteller Ole Bjarne Enger.

Eli og Ole Bjarne ligger for øvrig godt an på Norsvins liste over besetningsoppgjør for formeringsbesetninger og bruker dette som motivasjon i hverdagen.
– Vi er utrolig heldige med veldig flinke medarbeidere. Sammen jobber vi målbevisst for å bedre produksjons- og avlsresultatene i besetningen, påpeker Enger.

SYNKRONISERING AV PURKER
– Hva er viktig i valget av livdyr?
– Når en skal selge livdyr er det viktig, i tillegg til avlskvalitet og godt eksteriør, at dyrene er synkroniserte til kundens puljeplan. 

Ole Bjarne Enger forteller at de fleste smågrisprodusenter bruker en form for puljesystem, hvor syv ukers puljesystem er det mest vanlige.

– Det er da viktig at alle ungpurker vi selger er brunststimulert, og synkroniserte slik at de kan insemineres på samme tidspunkt som andre purker i kundens system. I den nye livdyravdelingen gjøres dette ved å flytte dyrene over i en egen insemineringsavdeling, der bingene er designet spesielt for brunststimulering. Første gang dyrene skal brunststimuleres, blandes ungpurker fra flere binger. En råne i nabobingen gjør en viktig jobb for å sette i gang ungpurkenes brunstsyklus. I tillegg til dette, bruker vi egne fôrkurver og flushing med fiskemel og druesukker for å gi purkene en sterkere brunst og bedre eggløsning. 

Etter fem dager flyttes dyrene tilbake til avdelingen de kom fra og bort til rånene. Etter nye 21 dager, gjentas denne brunststimuleringen. Alle ungpurker brunststimuleres totalt fire ganger og gevinsten er at purkene griser på ønsket tidspunkt og med et stort kull. Dette er like viktig, enten purkene selges som drektige eller bedekningsklare.

Et godt drevet puljesystem stiller strenge krav til at purkene er synkroniserte og dette er like viktig enten purkene selges som drektige eller bedekningsklare. Vi selger aldri en ungpurke med ukjent brunstdato, fastslår Enger.

Desto mer samlet en pulje av ungpurker kommer i brunst, desto større sannsynlighet er det for at en får så mange som mulig av ungpurkene inseminert akkurat på det rette tidspunktet.
– Jeg tror mange undervurderer viktigheten av å ha ungpurker satt i system og start av synkronisering tidlig i produksjonsfasen, påpeker den dyktige Stange-produsenten.

LEGG TIL RETTE FOR GRUPPERING AV DYR
Eli og Ole Bjarne flytter småpurkene i grupper når kullkameratene, som ikke er livdyr, selges til en slaktegrisprodusent. Deretter flyttes de til nye avdelinger, med stadig større binger ettersom nye puljer med yngre dyr produseres. Eli og Ole Bjarne selger TN-70 purker både som smågris, bedekningsklare ungpurker og som drektige livdyr. Det nye fjøset er bygd med fire avdelinger, hvorav den ene er brunst- og insemineringsavdeling. Et slikt fjøs, bygget for systematisk brunststimulering, gir god oversikt over det enkelte dyrs brunstsyklus.

– Ved å ha dyrene i grupper, synkroniserer de seg etter hvert tett sammen. Etter en til to brunster, kommer purkene i brunst nesten som en klokke. Men det krever plass, understreker Ole Bjarne.
Ved å ha god plass og følge dyrene i grupper, er det også lettere å bedømme dyrene mot hverandre og velge ut de dyrene, som av en eller annen grunn, ikke viser seg egnet som kommende livdyr.

– Den tøffeste seleksjonen gjøres ved smågrislevering og når dyrene er rundt 100 kilo. Når jeg skal brunststimulere til en kunde som skal ha 10 livdyr, begynner jeg gjerne med 15 «kandidater». Usolgte hybridpurker griser hos oss, og det er morsomt å se hvor godt den nye TN-70 hybridpurka produserer, avslutter Ole Bjarne Enger.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøtt- og eggprodusenten.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display