Cxense Display
Du er her: Forsiden / Aktuelt / Fôrtilskudd forebygger halebiting

Fôrtilskudd forebygger halebiting

Fôrtilskudd, strø og fiber er tre elementer i Palmer Skårlands kampanje for å forebygge aggressiv adferd – og halebiting – i grisehuset.

Rolf Gunnar Husveg og Palmer Skårland er begge godt fornøyd med det nybygde slaktegrishuset.

Aggressiv gris – ofte med halebiting/halesår som konsekvens – er et tilbakevendende tema i moderne svinekjøttproduksjon. Når problemet nå har fått ny aktualitet skyldes det flere forhold. Gjennom innføringen av Forskrift om næringsmessig transport av dyr fra 2012 er det slått fast at transport av dyr med «alvorlig åpent sår» ikke er tillatt.

Dette medfører at halebitte griser må holdes tilbake og behandles i besetningen til sårene er grodd. I praksis betyr det at slaktet er tapt – fordi slik behandling blir for plasskrevende og derved for kostbart. Innskjerpingen, som i år er materialisert i en egen veileder som distribueres internt i Mattilsynet, er trolig også en konsekvens av at dyrevelferd generelt er kommet høyere opp på dagsorden i samfunnsdebatten.

MER AGGRESSIVITET MED TN70?
Det andre elementet er mistanken om at den nye purkelinjen til Topigs Norsvin: TN70 – et resultat av innkryssing av hollandsk Yorkshire – gir dyrene bedre moregenskaper, men samtidig et noe mer aggressivt lynne.

– Jeg har ikke faglig grunnlag for å påstå at det finnes en slik genetisk sammenheng. Men vi får en del tilbakemeldinger fra produsenter om at utfordringene  med aggressiv gris har økt noe med TN70, sier spesialveterinær Karl Kristian Kongsted i KLF. Også fag- og seminsjef Målfrid Narum i Norsvin har mottatt slike  tilbakemeldinger:

– Vi får en del slike tilbakemeldinger fra Norturaleverandører der «faren til edelgrisen» nå er blitt hel Duroc (mot tidligere halv). Det kan se ut som om dette  gjør slaktegrisen noe mer «vill». Det er mulig at det samme har skjedd i KLF som nå på samme måte bruker hel Hampshire som farrase (mot tidligere halv). Jeg ser ikke bort fra at det kan være en slik genetisk sammenheng og vi har nå utfordret avlsforskerne våre til å se på dette og på hva man eventuelt kan gjøre med avlsopplegget, sier hun.

FJERNE – ELLER FOREBYGGE?
De flest fagfolk er enige om at halebiting er et tydelig symptom på mistrivsel. I mange land løser man derfor problemet ved fjerne symptomene, dvs. at man kutter/kupérer halen. Men siden dette ikke er tillatt i Norge må løsningen blir løsningen å forsøke og hindre, dvs. forebygge aggressivitet og halebiting. Sammen ble med svinerådgiver Rolf Gunnar Husveg tok vi turen til slaktegrisprodusent Palmer Skårland for å se nærmere på utfordringene. Skårland har full  konsesjon, dvs. at han årlig produserer 2100 slaktegris fordelt på tre innsett. Han driver en såkalt SPF-besetning (Special Pathogen Free).

– Pr. i dag har jeg ikke problemer med aggressivitet eller halebiting. Men det er nettopp for å unngå dette at jeg har et konstant fokus på å forebygge – og dermed unngå – problemet, sier han.

NERVØS OG STRESSET
– Grisen skal ha krøll på halen, det har alltid vært og er fortsatt den beste bekreftelsen på at den trives. Aggressiv gris og halebiting er et tegn på mistrivsel. Det må vi ta på alvor. Å sette inn forebyggende tiltak i bingen gir, i tillegg til trivelige griser, også bedre trivsel for bonden og ikke minst bedre produksjonsøkonomi, sier svinerådgiver Rolf Gunnar Husveg.

– Jeg kan med én gang merke om en gris er aggressiv, sier han. – Da virker den nervøs og stresset, biter deg i leggen og virker generelt utilpass. Da kan det ofte bare være et tidsspørsmål før du får halebiting – det mest synlige symptomet på mistrivsel og aggressivitet. Det gjelder å identifisere problemet og forebygge dette før du får halebiting, understreker han.

– Har du først fått halebiting i en binge «smitter» det lett til hele bingen, grisene får «blodsmaken» og flere griser begynner gjerne å bite på hverandres ører og haler, sier han.

KAN FOREBYGGES
– Hva kan man gjøre?
– Dette er multifaktorielt betinget. Her finnes ingen quick-fix oppskrift. Men mye handler om gode rutiner og basisforhold som må på plass. De viktigste punktene er:

  1. Tilstrekkelig plass i bingen, inkludert plass rundt matfatet
  2. Nok fôr av tilfredstillende kvalitet
  3. Riktig nivå av mineraler, vitaminer og salt
  4. Nok vann av tilfredstillende kvalitet (bakterielt sett)
  5. God klimastyring, god utlufting, ikke trekk
  6. Fiber/grovfôr (høy, silo, gras)
  7. Rotemateriale/strø – for å tilfredsstille grisens grunnleggende behov

– Av disse punktene vil jeg særlig framheve fôret. Om alt annet er på plass; det hjelper ikke om fôret er riktig, understreker Rolf Gunnar som har erfart at et
fôrtilskudd av kalsium, fosfat og vitamin E – i tillegg til standardisert kraftfôr – har forebyggende effekt mot aggressivitet.

Spørsmålet er jo om fôrindustrien burde tilby et fôr med høyere innhold av mineraler og vitaminer. Særlig kan problemstillingen være aktuell i besetninger med spesielt høy forutnyttelse og med høy daglig tilvekst. Som for eksempel i SPF-besetninger. Normal daglig tilvekst fra innsett av smågris til utslakting ligger på 850–900 gram pr. dag. I SPF-besetninger kan den komme opp i 1100 gram og vel så det. Da kan det kanskje bli litt knapp konsentrasjon i standardkraftfôret?

FÔRET ER VIKTIGST
– Burde det vært et eget SPF-fôr for slaktegris?
– Nei, vi ser ikke behov for det. Palmer bruker Felleskjøpet FORMAT Vekst 115 våtfôr i sin produksjon. Vi anbefaler et enkelt regime med to fôrtilskudd i tillegg. Inspirasjonen har vi hentet fra dansk svinerådgivning og vi ser det har god effekt også på norsk gris: Ukentlige støtdoser av e-vitamin (250 enheter/dyr) i slaktegrisperioden, helst i kombinasjon med at smågrisene får en tilsvarende støtdose rett før transport til slaktegrisprodusent.

I tillegg 1 gram pr. gris pr. dag av mineraltilskuddet dikalsiumfosfat. Vi anbefaler at det gis to ganger etter avvenning, dag 18 og dag 32. I tillegg til to tredagers perioder rett etter innsett (dag 7) og midtveis i slaktegrisperioden (dag 35). Da er mye gjort, slår Husveg fast.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøtt- og eggprodusenten

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display