Cxense Display
Du er her: Forsiden / Aktuelt / 17. generasjons kongsbonde

Kongsbonde på Færøyene i 17. generasjon

Her har biskopene regjert og kongen vokst opp. I dag er det Jóannes Patursson som er sauebonde på Færøyenes største gård.

Jóannes Patursson er kongsbonde i 17. generasjon på Kirkjubøargarður.

Våningshuset er nesten 1000 år gammelt. Kong Sverre vokste opp her. Og herfra kom Færøyenes eldste kjente dokument – som naturligvis handlet om sauehold.

KONGSBONDE
– Nå har vi 370 sauer her, forteller Jóannes Patursson. Han har den noble tittelen «kongsbonde». På Færøyene vil det si at han leier og driver statlig jord. Det vil si en av jordeiendommene som den katolske kirken eide frem til reformasjonen i 1538, så overtok kongen, og i dag er det landsstyret på Færøyene som eier jorden.

Jóannes Patursson er 17. generasjon på Kirkjubøargarður. Familien hans har drevet gården helt siden bispesetet her ble nedlagt på 1500-tallet. Tippoldefaren med samme navn kjempet for selvstyre og omtales som landsfader på Færøyene.

TØMMER FRA NORGE
– Den eldste delen av våningshuset – Roykstovan – er fra cirka 1030, forteller kongsbonden. De fleste historiene vil ha det til at tømmeret til bygningen ble fraktet fra Norge som byggesett. – Lafteteknikken ser ut til å være eldre enn noe annet som er mulig å finne i Norge, forklarer Patursson.

Fra rundt 1100 bodde biskopen på Færøyene her, og noen tiår senere vokste Sverre Sigurdsson opp på gården. Her skrev biskop Erlendur reglene for sauehold på Færøyene i 1298. Restene av domkirken – Magnuskatedralen – ligger rett ved siden av gårdsbygningene. Den står på venteliste for å få verdensarvstatus.

– Turister har alltid vært en del av gårdsdriften her. Turisttrafikken har økt nokså mye de siste 20–30 årene, forteller Jóannes Patursson.

Han holder Roykstovan åpen også uten omvisning og bruker den til servering og selskaper. Når det er storfint, offisielt besøk på Færøyene, kommer gjestene gjerne til Roykstovan for å spise.

kongsbonden2

FJELLBEITE
Patursson har størstedelen av saueflokken gående rundt gården. Eller flokk? Sauene på Færøyene går mer spredt enn sauene i Norge. Mangelen på naturlige fiender gjør at det ikke er like viktig å gå i flokk. Gården er 8000 mål stor. Stort sett alt er fjellbeite. Bare 120– 130 mål er dyrket opp og ender i siloen.

Kongsbonden har hentet noen få høylandsfe fra Norge, rett sør for Rosendal. Sauen greier seg på egenhånd året rundt. De som går nærmest gården, får kanskje litt pellets rundt lammingen.

ATTÅTNÆRING
– Produksjonen er gjerne ikke så høy. Vi har vært nede på 0,9 lam pr. søye, og oppe på 1,4. I år har vi hatt 1,1 her rundt gården. Men ute på en liten øy der vi har 31 søyer, har vi vært oppe i 1,3, forteller Patursson.

Det er ingen støtteordninger til saueholdet på Færøyene. Dermed er det også vanskelig å leve av sauen alene.

– Oppgaven vår er å holde husene ved like. Det hadde ikke sauen gitt mulighet for. Så da får vi utnytte den muligheten som alle de besøkende gir. Vi trenger ikke å gjøre så mye for å få besøkende, men hvordan skal vi få dem til å legge igjen penger? spør han.

HJEMMEPRODUSERT
 Sauen er litt av svaret der, også. Lammekjøttet brukes til middagene som gjestene får servert. Maten lages på eget kjøkken, og det er plass til opptil 50 gjester. Tradisjonell kost på Færøyene har vært fermentert på flere forskjellige måter. Kjøttet kan henge til det er visnað («visnet»), ræst (halvtørt, eller «lagret ») og tørt. Ræst sau og fermentert grindhval brukes gjerne til forrett eller smaksprøver – ikke alle liker den karakteristiske smaken.

Hovedretten pleier å være lammelår eller lammerygg, med poteter og andre enkle, lokale grønnsaker. Jóannes Patursson skulle gjerne sett at Færøyene kunne selge mer sauekjøtt til resten av Europa.

Kokkene vil ha sauen som har gått hele året og levd av det de finner i fjellene eller i fjæresteinene. Men det skorter på formalitetene. Småskalalandbruket på den lille øygruppen har begrenset med ressurser til å følge alt av EU-regler. – Selv om vi vet at vi ikke har disse problemene som vi må dokumentere at vi ikke har, sier Jóannes Patursson.

BEIN OG ULL
Dermed går kjøttet heller til naboer, kjente og ikke minst dugnadshjelpere. Når sauen skal sankes, sender bonden ut SMS dagen før til 12–15 faste hjelpere. De som hjelper til med sanking, får førsteretten til et bukkelam, et tikkelam og en søye. Slaktingen skjer i september og oktober. Såpass mange har et forhold til en gård at mye av kjøttet selges direkte uten å gå veien om butikken. Kongsbonden opptatt av at avlsdyrene skal ha gode bein, og at de har ull som holder dem varme slik at de klarer godt å gå ute hele vinteren.

– Vi prøver å få så mange som mulig opp i fjellet så beitet i hellingene får fred til å vokse slik at de kan gå nærmere bygda om vinteren. De er vel nesten mer geiter enn sauer, smiler Jóannes Patursson.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøtt- og eggprodusenten.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display
Cxense Display